Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Hvorfor ser vi alltid den samme siden av månen?

Jordas tyngdekraft har gjennom milliarder av år påvirket månen slik at den spinner i perfekt samordning med oss, og alltid viser samme side mot oss.

NASA

Månen roterer rundt seg selv i akkurat samme takt som jorda – derfor vender den alltid samme side mot planeten vår.

Månen bruker 27,3 døgn på å ta en tur rundt jorda, og akkurat like lang tid om å snurre en tur rundt sin egen akse.

Dette fenomenet, som forekommer hos de aller fleste månene i solsystemet, og for en rekke andre himmellegemer i universet, kalles bunden rotasjon.

Jordas tyngdekraft har låst fast månen

Månen er i dag låst fast i en bunden rotasjon rundt jorda og vender derfor alltid samme side mot oss. Men slik har det ikke alltid vært.

I en fjern fortid var månen nærmere jorda og roterte raskere, men etter hvert ble månens rotasjon bremset av tidevannskreftene. Jordas tyngdepåvirkning virket som en bremse som fikk månen til gradvis å rotere langsommere, helt til den til slutt ble låst fast i forhold til planeten vår.

... Fortsatt litt svimmel? Få den animerte forklaringen her:

Forsiden har hav av lava, baksiden høyland

Fra jorda kan vi se om lag 59 prosent av månens overflate, og den siden som vender mot oss, ser ganske annerledes ut enn baksiden. Den synlige siden er preget av store, mørke områder som kalles hav, som består av sletter av størknet lava. Baksiden består derimot stort sett bare av høyland og ujevnt terreng, og her er måneskorpen – det vil si månens ytterste lag – betydelig tykkere enn på forsiden.

© NASA

Sovjetisk sonde knipset bakside

Månens skjulte bakside ble fotografert første gang i 1959 av den sovjetiske månesonden Luna 3. De første menneskene som så månens bakside, var astronautene Frank Borman, Jim Lovell og William Anders, som rundet månen med Apollo 8-romferden i 1968.

Pluto og Charon roterer i perfekt tandem

Dvergplaneten Pluto og månen Charon har tatt den bundne rotasjonen enda et hakk videre og går i bane rundt et felles massepunkt.

I motsetning til jorda og månen, der det bare er månen som alltid viser seg fra samme side, vender Pluto også alltid den samme siden mot Charon.

Les også:

Total måneformørkelse lager en blodmåne.
Månen

Til sommeren kan måneformørkelse oppleves fra Norge

4 minutter
Månen

Mennesket inntar månen

1 minutt
Solformørkelse

Opplev den eneste totale solformørkelsen i 2020

6 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

passowrd_reset.form.email_help
Ugyldig e-postadresse

Skriv inn passord

Vi har sendt en e-post til med en kode
Feil: Skriv inn kode

Nytt passord

Passord er påkrevd
Vis Skjul