Månen roterer rundt seg selv i akkurat samme takt som jorda – derfor vender den alltid samme side mot planeten vår.
Månen bruker 27,3 døgn på å ta en tur rundt jorda, og akkurat like lang tid om å snurre en tur rundt sin egen akse.
Dette fenomenet, som forekommer hos de aller fleste månene i solsystemet, og for en rekke andre himmellegemer i universet, kalles bunden rotasjon.
Jordas tyngdekraft har låst fast månen
For milliarder av år siden ...
... var månen nærmere jorda enn i dag og roterte raskere rundt seg selv. På grunn av den korte avstanden rev og slet tyngdekreftene fra jorda i månen, slik at den bulet litt ut og ble en smule ellipseformet.
Deformasjonen fungerte ...
... som en slags bremse som etter hvert la en demper på månens rotasjon. Jordas tyngdekraft haket seg så å si fast i den ellipseformede utbulingen som hadde oppstått på månens overflate.
I løpet av milliarder av år ...
... ble månens rotasjon gradvis bremset, slik at utbulingen – eller den tunge siden av månen – alltid vender mot jorda. Dermed ble månen til slutt låst helt fast til jorda i det som kalles bunden rotasjon.
I en fjern fortid var månen nærmere jorda og roterte raskere, men etter hvert ble månens rotasjon bremset av tidevannskreftene. Jordas tyngdepåvirkning virket som en bremse som fikk månen til gradvis å rotere langsommere, helt til den til slutt ble låst fast i forhold til planeten vår.
... Fortsatt litt svimmel? Få den animerte forklaringen her:
Forsiden har hav av lava, baksiden høyland
Fra jorda kan vi se om lag 59 prosent av månens overflate, og den siden som vender mot oss, ser ganske annerledes ut enn baksiden. Den synlige siden er preget av store, mørke områder som kalles hav, som består av sletter av størknet lava. Baksiden består derimot stort sett bare av høyland og ujevnt terreng, og her er måneskorpen – det vil si månens ytterste lag – betydelig tykkere enn på forsiden.
Sovjetisk sonde knipset bakside
Månens skjulte bakside ble fotografert første gang i 1959 av den sovjetiske månesonden Luna 3. De første menneskene som så månens bakside, var astronautene Frank Borman, Jim Lovell og William Anders, som rundet månen med Apollo 8-romferden i 1968.
Pluto og Charon roterer i perfekt tandem
Dvergplaneten Pluto og månen Charon har tatt den bundne rotasjonen enda et hakk videre og går i bane rundt et felles massepunkt.
I motsetning til jorda og månen, der det bare er månen som alltid viser seg fra samme side, vender Pluto også alltid den samme siden mot Charon.