Hvorfor har Månen faser?

Begge svarene er korrekte – men kanskje mest det siste. Det er nemlig sjelden at Jorden skygger for Solen slik at sollyset ikke når frem til Månen. Disse måneformørkelsene skjer bare et par ganger i året.

Betingelsen er at Solen, Jorden og Månen ligger nøyaktig på linje i rommet. Når vi ser bort fra disse tilfellene, vil Solen alltid skinne på Månen og dermed skape en markant oppdeling i en belyst og en ubelyst halvkule.

Månefaser

Når vi opplever Månens forskjellige faser i løpet av en måned, er det et uttrykk for hvordan disse to halvkulene tar seg ut sett fra Jorden. Hvis Månen for eksempel er full, vender hele den belyste siden mot oss. Når Månen fortsetter i sitt omløp rundt Jorden, kommer vi til å se mindre og mindre av den belyste delen, og etter cirka to uker er Månen kommet i nærheten av Solen. Dermed blir den usynlig, fordi den vender hele den ubelyste siden mot oss – og for øvrig også fordi den nå opptrer på daghimmelen.

Prinsippet kan illustreres ved at vi tar en liten ball, for eksempel en bordtennisball, maler den ene halvdelen svart og betrakter den fra noen meters avstand i forskjellige vinkler.

Oversikt over månens faser

Månefasene bestemmes av hvor månen er i forhold til sola og jorda. Vi sier at månen har fire faser:

• Nymåne: Månen ligger mellom jorda og sola, og den mørke siden snur mot jorda. Nå er lysstyrken til månen, sett fra jorda, minst.
• Tiltagende måne: Gradvis ser man en større og større del av månen opplyst av sola.
• Fullmåne: Jorda ligger mellom månen og sola, og hele månen, sett fra jorda, er opplyst.
• Avtagende måne: Gradvis ser man en mindre og mindre del av månen opplyst av sola.

De første menneskene fulgte også med på månefasene, og tidlige kulturer brukte dem for å måle tiden og holde rede på årets gang.

Det har krevd kalendere, og arbeidet med å lage dem førte til den første formen for astronomi. Senere ble man i stand til å forutse solformørkelser, og med tiden fikk vi utviklingen av det som i dag er en vitenskap.