Jorden hadde kanskje to måner for over fire milliarder år siden. Den tanken ble framsatt av den norsk-amerikanske romforskeren Erik Ian Asphaug og hans sveitsiske kollega Martin Jutzi i 2011.
De to månene kan ha sameksistert i noen millioner år, helt til de dundret inn i hverandre og ble til en.
Kollisjonen kan forklare hvorfor de to sidene av vår nåværende måne har så ulik geologi.
I tillegg til månen, som går i bane rundt jorden, får vi ofte besøk av såkalte kvasimåner, som er asteroider som går i bane rundt solen. Men fordi de går i baner som ligner jordens bane, vil de være nær oss i en periode.
Akkurat nå er kvasimånen Kamo’oalewa den mest stabile.
Den såkalte kvasimånen Kamo‘oalewa følger jorden på reisen rundt solen – i hvert fall en stund.
Den ble oppdaget i 2016 og er omkring femti meter i diameter. Kamo’oalewa har fulgt jorden i fem hundre år og blir værende i tre hundre år til.
Jorden kan ha hatt to måner, som samlet seg til den vi har i dag.
Månen har spor av sammenstøt
To romforskere modellerte i 2011 hvordan høylandet på månens bakside oppsto ved at en annen måne, omtrent en tredjedel så stor, slo ned akkurat her.
Sammenstøtet skjøv et magmahav med høyt innhold av kalium, fosfor og såkalte sjeldne jordarter over på forsiden, der det størknet til et lavland.
