Hva er fullmåne?
Månen har fire såkalte månefaser alt etter hvor den er plassert i forhold til solen og jorden. Fullmåne er en av månefasene.
Ved fullmåne ligger jorden mellom månen og solen, og vender derfor hele sin belyste side mot oss.
Med unntak av måneformørkelser vil månen alltid være belyst av solen i større eller mindre grad. Når vi har fullmåne er lyset tydeligst, mens det ved månefasen nymåne er svakest.
Månens plassering i forhold til solen og jorden avgjør hvordan vi fra jorden kan se månen. Når jorden ligger mellom solen og månen, har vi fullmåne, og når månen er tettest på solen, har vi nymåne. Månefasene i mellom heter avtagende eller tiltakende måne, alt etter om vi beveger oss mot fullmåne eller nymåne.
Når er det fullmåne?
Fullmåne er ikke et sjeldent fenomen, og derfor kan vi ofte se en fullmåne fra jorden.
Det tar 29,53059 dager for månen å gå gjennom sine fire faser. Det innebærer at vi har en fullmåne minst én ganger hver måned.
Den neste fullmånen i Norge er 4. juni 2023 – klokken 05:43.
Når vi har to fullmåner på én måned, som det for eksempel er tilfellet i august 2023, kalles det Blue Moon eller «blå måne». Fenomenet oppstår om lag hvert 2,5 år.
Den bestemte doble fullmånen er imidlertid, tross navnet, ikke blå. Månen kan imidlertid godt få en blålig nyanse, for eksempel etter vulkanutbrudd eller skogbranner, hvor aske virvles opp i atmosfæren og sprer solens røde lys.
Fullmånekalender 2023
Se når vi har fullmåne i Norge i fullmånekalenderen under.
- juni 2023 - kl. 05:43
- juli 2023 - kl. 13:40
- august 2023 - kl. 20:33
- august 2023 - kl. 03:37
- september 2023 - kl. 11:58
- oktober 2023 - kl. 22:24
- november 2023 - kl 10:16
- 27 desember 2023 - kl 01:33
Supermåner og mikromåner
Det er også to supermåner i 2023 – de oppstår 1. august og 31. august.
En supermåne oppstår når vi har fullmåne og månen også er nærmest jorden i banen rundt den. Ved supermåne virker fullmånen større enn normalt.
Det motsatte av en supermåne er en mikromåne, der vi har fullmåne og månen også er lengst vekk fra jorden i banen rundt den. Du kan se en mikromåne 24. februar 2024.
Sett fra jorden er størrelsesforskjellen på en supermåne og en mikromåne om lag 14 prosent, mens forskjellen i lysstyrke er helt oppe på 30 prosent.
Måneformørkelser
- september 2025 oppstår det en total måneformørkelse i deler av Europa.
Måneformørkelser er et fenomen som oppstår når solen, jorden og månen står på rett linje, og månen beveger seg helt eller delvis inn i jorden skygge.
Ved en total måneformørkelse er månen i jordens totale kjegleformede skygge – den såkalte umbraen.
I Norge kan ikke vi dessverre se den totale måneformørkelsen. I stedet kan vi oppleve en delvis måneformørkelse der det bare er en del av månen som befinner seg i jordens totale kjegleformede skygge.
Elsker du stjerneskudd? Så bruk stjerneskuddkalenderen vår til å holde deg oppdatert på årets meteorsvermer.
Hva er jordbærmåne og høstmåne?
Når vi nærmer oss sommersolverv, kan vi oppleve at fullmånen lyser oransjerødt.
Fenomenet kalles jordbærmåne og den oransje fargen oppstår fordi månelyset i denne perioden passerer gjennom et forholdsvis tykt lag atmosfære før det når fram til oss på jorden. Det blå lyset spres underveis i alle retninger, og derfor er det lyset som når fram til øyet, først og fremst det rødlige.
Det rødlige fenomenet kan også ses omkring høstjevndøgn. Da kalles den egne fullmånen imidlertid høstmåne i stedet for jordbærmåne.
Navnet jordbærmåne stammer etter sigende fra Algonquin-stammen i Nord-Amerika, da de omkring denne fullmånen høstet jordbær. Navnet har senere bredt seg til det meste av verden.
Kan fullmåne påvirke søvnen din?
Fullmånen og månens faser har lenge blitt beskyldt for å påvirke søvnen vår. Forskningen på området har imidlertid avvist påstanden.
I 2015 viste en sveitsisk studie med 2000 forsøkspersoner for eksempel ingen tegn til at fullmåne ga mindre eller dårligere søvn i forhold til andre månefaser.
Nå peker et eksperiment fra University of Washington i USA imidlertid i motsatt retning.
98 mennesker i tre grupper av et urfolk i den argentinske provinsen Formosa deltok i forsøket. De ble utstyrt med målere rundt håndleddet som registrerte søvn og våkentid.
Gruppene av forsøkspersoner ble valgt fordi de hadde ulik adgang til elektrisk lys. Den ene gruppen hadde ingen adgang, den andre hadde begrenset adgang, og den tredje hadde full adgang.
Elektrisk lys reduserer innflytelse
Resultatet viste at gruppen uten adgang til elektrisk lys var mest påvirket av månens faser. Det gir god mening, ettersom månelyset er sterkest opp til fullmåne, så det er naturlig å legge seg til å sove senere her.
For denne gruppen var søvnen helt opptil 58 minutter kortere i nettene opp til fullmåne. For de to andre gruppene var månens innflytelse mindre, men fortsatt markant.
Forskerne gjentok forsøket med 464 studenter i storbyen Seattle, der månens lys blir overdøvet av kunstig lys, men også her fant de markante svingningene i nattesøvnen etter det samme mønsteret.
Forskerne mener derfor at månefasenes innvirke på vår søvnrytmen ligger biologisk dypt i oss, og at den har gjort det siden forfedrene våre trengte å være våkne og utnytte månelyset når det var der.