Astronomer har lenge interessert seg for landbruk utenfor jorden. Planter i verdensrommet kan gjøre romreiser lengre og lettere fordi de kan bidra med både oksygen og mat.
Så langt har det bare lykkes å dyrke planter på romstasjoner, men målet er å dyrke direkte i jorden på fremmede planeter.
Og nå er dette målet et skritt nærmere å bli realisert. En forskergruppe fra University of Florida har nemlig klart å få planter til å spire og vokse i jord fra månen.
En teskje jord fra tre månelandinger
Forskerne dyrket plantene i månejord fra tre av Nasas seks bemannede Apollo-romferder i årene fra 1969 til 1972.
Selv om astronautene til sammen fraktet 382 kilo månemateriale med seg hjem, fikk forskerne bare utlevert 12 gram jord fra Apollo-romferdene 11, 12 og 17.
Forskerne jobber med sjelden og dyr månejord. De har bare fått tolv gram å eksperimentere med.
Forskerne delte jorden i beholdere med ett gram i hver. De tre romferdene forskerne hadde fått jord fra, fikk fire beholdere hver med en teskje månejord i.
Som kontroll ble fire tilsvarende beholdere fylt opp med kunstig månejord laget av fin, vulkansk aske fra jorden.
Forskerne sådde frø fra planten vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana), som tidligere har blitt dyrket i vektløs tilstand på romstasjoner.
Etter to døgn begynte alle frøene i minipottene å spire, men seks dager senere begynte de å vokse på veldig ulike måter, alt etter typen av månejord.
De sunneste planter, som vokste raskest, spirte i den kunstig produserte månejorden, mens plantene i den ekte månejorden var mindre, vokste saktere og hadde misfarginger på bladene.
Plantene til venstre er kontrollplanter, mens plantene til høyre er plantene dyrket i månejord. Bildet her er plantene etter 16 dager.
Ung månejord gir sunne planter
Jorden fra Apollo 11-romferdene ga de dårligste resultatene, mens Apollo 12- og 17-plantene var sunnere.
Forskerne mener at det skyldes jordprøvenes alder. Jo eldre og mer moden månejorden er, jo lenger har den blitt utsatt for kosmisk energi og solvind.
Apollo 11-jorden, som er hentet fra området Stillhetens hav på månen, er geologisk sett eldre enn jorden fra Apollo 12-romferden.
Dessuten er den yngre Apollo 12-jorden hentet fra Stormenes hav, som har opplevd nyere lavastrømmer noe som har gjort jorden mer fruktbar.
Apollo 17 hentet jordprøvene sine fra Taurus-Littrow-området, som i månens nye geologiske tid ble bombardert av meteoritter og asteroider. Det har gjort jorden mer fruktbar fordi den ikke har ligget stille og mottatt forurensning fra kosmisk stråling og solvind.
Astronauten Harrison Schmitt i månens Tautus-Littrow-region, det området der måne-jorden med de sunneste plantene kom fra.
Planter på månen i 2025
Nasa har planlagt å sende mennesker til månen igjen senest i 2025 med det såkalte Artemis-programmet. Det er første gang siden 1972 mennesker setter sin fot på månen.
Her skal astronautene blant annet eksperimentere med å dyrke planter i månejord.
Forskerne håper at forsøket kan hjelpe Nasa med å peke ut ideelle områder til å dyrke planter på månen.
Hvis det lykkes, kan plantene forsyne astronauter med både mat og oksygen til lengre romreiser enn noen sinne.