Fem myter om måneformørkelser
Under en måneformørkelse blir Månen rød som blod. Gjennom tidene har det skremt og forundret folkeslag og vært skyld i menneskers død.
1. Inkariket: Jaguar slukte månen
Inkaene trodde at Månen ble blodrød når en jaguar angrep og åt den ellers blekgule månen.
Men Månen var ikke nok til å mette det sultne kattedyret, som ifølge myten ville stige ned på Jorden og ete alle mennesker og dyr etterpå.
For å skremme vekk rovdyret lagde inkaene støy. Med hevede spyd ropte de mot himmelen og slo hundene sine for å få dem til å ule og gjø faretruende.
2. Mesopotamia: Kongen ble skiftet ut med vikar
De lærde i oldtidens Mesopotamia – dagens Irak – kunne forutsi måneformørkelse. Og når de visste at Månen snart ville bli blodrød, skyndte de seg å advare kongen og kamuflerte ham som en vanlig borger, mens en vikar for regenten besteg tronen i stedet.
Måneformørkelsen ble tolket som en fornærmelse og til og med som en trussel mot kongen. Og den stakkars vikaren måtte bare akseptere måneformørkelsens pinsler. Deretter drepte kongehuset ham, og den ekte kongen kunne vende tilbake.
Avløseren utpekes og kles deretter ut som konge.
3. Kina: Blodmånen varslet uår
Som i andre kulturer oppfattet innbyggerne i det kinesiske Zhou-dynastiet, som varte fra 1046 til 256 f.Kr, blodmåner som et illevarslende tegn fra de høyere makter. Ifølge kinesisk overtro truet hungersnød eller epidemier når Månen ble rød.
Kineserne trodde at den glødende Månen ble skambitt av drager eller ville dyr og ringte derfor med klokker for å skremme angriperne.
4. Amerika: Hustruer reddet Månen
Ifølge et av Californias opprinnelige folk, den såkalte Hupa-stammen, hadde Månen et harem av tyve hustruer samt en enorm flokk med husdyr.
Hvis ikke Månen sørget for nok mat til dyrene, gikk de til angrep på sin herre, som ble farget rød som blod.
Heldigvis kom alle konene Månen til unnsetning og forsvarte den, før de samlet blodet og helbredet den sårede Månen.
En hupa-kvinne og barnet hennes.
5. Vest-Afrika: Måneformørkelse er forsoningens tid
Når Månen farges rød, er det tegn på at den ligger i strid med Solen, trodde Batammaliba-folket i de vestafrikanske landene Togo og Benin.
Men folket megler mellom de to himmellegemene og ber dem om å bli venner igjen, og samtidig benytter de selv anledningen til å forsones med fiender og begrave gammelt nag.
Skikken eksisterer fremdeles.