«Blodmåne»
Under en total solformørkelse går solen i svart. Det samme skjer imidlertid ikke ved en total måneformørkelse. Månen får et rødlig skjær som har gitt fenomenet navnet blodmåne på noen språk.
Den neste måneformørkelsen i Norge er 7. september 2025.
Den lysende røde månen står flott mot den mørke nattehimmelen. Men for flere oldtidskulturer var fenomenet et ondt varsel.
Inkaene mente for eksempel at månen var rød fordi den hadde blitt angrepet og såret av en jaguar. De var redde for at jaguaren skulle rette den glupske oppmerksomheten mot jorden, og derfor ropte de mot månen og raslet med våpnene for å skremme den vekk.
TILBUD: Se den røde månen på nært hold
Det er 384 000 kilometer til månen, men med vår kraftige kikkert kan du komme helt nær månens meteorkratre og fjellkjeder.
Du får din egen kikkert og et abonnement på Illustrert Vitenskap for KUN 99,50 kroner. Du sparer altså 928 kroner. Klikk her og få det gode tilbudet.
I dag vet vi at månen blir rød av helt naturlige årsaker. Likevel er den røde månen fortsatt et slående syn som mange verden over venter på i spenning.
Lær mer om måneformørkelser i denne artikkelen.
Hva er en blodmåne?
En blodmåne er et fenomen som oppstår under en total måneformørkelse. Da får månen en grårød eller dyp purpur farge.
Måneformørkelser oppstår når jorden kommer mellom solen og månen. Når månen beveger seg inn i jordens skygge, blokkeres sollyset, og månen formørkes.
Siden månen ikke går i bane rundt jorden i nøyaktig det samme planet som jorden roterer rundt solen, oppstår ikke formørkelser hver måned.
Men du kan oppleve måneformørkelser flere ganger årlig ulike steder på jorden.
Astronomer deler måneformørkelser inn i tre typer basert på hvilken del av jordens skygge månen beveger seg inn i.
De tre typene er:
- penumbraformørkelse
- delvis måneformørkelse
- total måneformørkelse
I en penumbraformørkelse beveger månen seg bare inn i jordens halvskygge (penumbra), mens den i en delvis måneformørkelse kommer delvis inn i jordens helskygge (umbra).
I den totale måneformørkelsen kommer hele månen inn i jordens helskygge (umbra), og når det skjer, blir den altså ikke usynlig og svart, men gløder rødt.
Når månen beveger seg helt inn i jordens kjegleformede skygge, umbraen, oppstår det en total måneformørkelse.
Hvorfor blir månen rød?
Månen blir rød på grunn av et fenomen som kalles rayleighspredning.
Selv om sollys framstår som hvitt, består det av ulike farger med varierende bølgelengder. Fiolett og blått lys har for eksempel korte bølgelengder, mens rødt lys har en lang bølgelengde.
Når sollys treffer jordens atmosfære, påvirkes det ulikt alt etter bølgelengden. Lys med kort bølgelengde blir spredt mye, mens lys med lang bølgelengde bare spres litt.
Det betyr at det fiolette og blå lyset sendes i ulike retninger, mens det røde lyset slipper igjennom og kan farge månen.
I motsetning til det fiolette og blå lyset blir rødt lys bare i mindre grad spredt i møtet med jordens atmosfære. Derfor kan det røde lyset slippe gjennom atmosfæren og treffe månen.
I begynnelsen og slutten av en total måneformørkelse kan månen få en blålig kant fordi jordens ozonlag høyt oppe i atmosfæren absorberer en del av det røde lyset slik at lyset får en mer blålig nyanse.
Når hele månen er i jordens skygge, vil den være helt dekket av det rødlige skjæret.
Månen kan få en blålig rand ved begynnelsen og slutten av en total måneformørkelse.
Når er det måneformørkelse?
Den neste måneformørkelsen kan oppleves 14. mars 2025.
Måneformørkelsen begynner klokken 04:57 og slutter igjen klokken 11:00. I Norge vil deler av månen være usynlig siden den er under horisonten.
De neste måneformørkelsene
Her kan du finne ut når du kan se en måneformørkelse neste gang.
- mars 2025 - Månen vil bare være delvis synlig i Norge.
- september 2025 - Månen vil være fullt synlig i Norge.
- desember 2028 - Månen vil være fullt synlig i Norge.
- juni 2029 - Månen vil bare være delvis synlig i Norge.