Kometer er kosmiske tidskapsler .
En gang var de tegn på gudenes raseri, men i dag er de en brikke i puslespillet astronomer siden 1500-
tallet har forsøkt å legge.
Og som en levning fra fortiden suser kometene gjennom verdensrommet og danner grunnlag for svarene på noen av menneskehetens største spørsmål.
Utforskning
- november 2014 lyktes det for første gang å lande et menneskeskapt objekt på en komet.
Det skjedde da European Space Agency (ESA) landet sonden Rosettas landingsmodul på kometen 67P.
Reisen ut til kometen var lang, og Rosetta passerte jorda tre ganger og Mars en gang før fartøyet ble slynget ut i det ytre rom og inn i kometens bane.
Selve landingen gikk ikke perfekt, for modulen endte i skyggen og gikk derfor raskt tom for strøm. Men de neste to år gikk sonden i bane rundt 67P, noe som viste seg å være nyttig.
Ved hjelp av Rosettas instrumenter fant forskerne blant annet grunnstoffene oksygen og fosfor samt
aminosyren glycin, som fordamper fra kometen.
De stoffene er noen av livets helt sentrale byggesteiner og gir ytterligere liv til teorien om at det var kometene som i sin tid sådde livets frø på jorda.
Milepæler
Den første kometen ble oppdaget av en dansk astronom i 1577. Deretter har de kosmiske snøballene sust forbi astronomenes teleskoper med stor fart.
Framtiden
USA, Europa og Kina fortsetter jakten på svar
Etter at romfartøyet Rosetta fant livets byggesteiner i form av aminosyrer på kometen 67P, har forskerne drømt om å granske universets «skitne snøballer» for å finne flere spor av hvordan livet oppsto her på jorda.
Kometene stammer fra solsystemets fødsel, og derfor håper forskerne at utforskningen av de frosne tidskapslene kan gi ny innsikt i hvordan solsystemet så ut for milliarder av år siden.