Shutterstock

Bak fenomenet: Kometer er kosmiske tidskapsler

I 1577 oppdaget den danske astronomen Tycho Brahe den første kometen på nattehimmelen. Etter mer enn 400 år er astronomene fortsatt i gang med å avsløre hemmeligheder om de kosmiske raske levningene - som kan gi svarene på noen av menneskehetens største spørsmål.

Kometer er kosmiske tidskapsler .

En gang var de tegn på gudenes raseri, men i dag er de en brikke i puslespillet astronomer siden 1500-
tallet har forsøkt å legge.

Og som en levning fra fortiden suser kometene gjennom verdensrommet og danner grunnlag for svarene på noen av menneskehetens største spørsmål.

© E. KOLMHOFER & H. RAAB/JOHANNES-KEPLER-OBSERVATORY, LINZ, AUSTRIA

Kometer i tall

Utforskning

  1. november 2014 lyktes det for første gang å lande et menneske­skapt objekt på en komet.

Det skjedde da European Space Agency (ESA) landet sonden Rosettas landingsmodul på kometen 67P.

Reisen ut til kometen var lang, og Rosetta passerte jorda tre ganger og Mars en gang før fartøyet ble slynget ut i det ytre rom og inn i kometens bane.

Selve landingen gikk ikke perfekt, for modulen endte i skyggen og gikk derfor raskt tom for strøm. Men de neste to år gikk sonden i bane rundt 67P, noe som viste seg å være nyttig.

I 2014 skrev romsonden Rosetta historie med sin uperfekte landing på kometen 67P.

© ATG MEDIALAB/ESA

Ved hjelp av Rosettas instrumenter fant forskerne blant annet grunnstoffene oksygen og fosfor samt
aminosyren glycin, som fordamper fra kometen.

De stoffene er noen av livets helt sentrale byggesteiner og gir ytterligere liv til teorien om at det var kometene som i sin tid sådde livets frø på jorda.

Milepæler

Den første kometen ble oppdaget av en dansk astronom i 1577. Deretter har de kosmiske snøballene sust forbi astronomenes teleskoper med stor fart.

Framtiden

USA, Europa og Kina fortsetter jakten på svar

Etter at romfartøyet Rosetta fant livets byggesteiner i form av aminosyrer på kometen 67P, har forskerne drømt om å granske universets «skitne snøballer» for å finne flere spor av hvordan livet oppsto her på jorda.

Kometene stammer fra solsystemets fødsel, og derfor håper forskerne at utforskningen av de frosne tidskapslene kan gi ny innsikt i hvordan solsystemet så ut for milliarder av år siden.

Nye teleskoper og sonder skal studere kometene

USA vil studere kometene på avstand med et nytt teleskop, mens Europa og Kina planlegger å sende fartøyer tett på kometene.

© ESA/NASA

James Webb-teleskop skal kaste nytt lys over solsystemets historie

Like etter oppskytningen i 2021 skal verdens største romteleskop, James Webb, observere tre ulike typer kometer ved hjelp av infrarødt lys, som er usynlig for det menneskelige øyet. Forskerne håper at observasjonene vil gi et nytt innblikk i solsystemets historie.

© ESA

ESA jakter på nye kometer

I 2028 sender den europeiske romorganisasjonen, ESA, romsonden Comet Interceptor 1,2 millioner kilometer ut i solsystemet for å observere kometer. En komet tilbringer kort tid i solsystemet, og derfor inneholder det uforstyrrede materialene fra solsystemets begynnelse.

© CHINESE NATIONAL SPACE ADMINISTRATION

Kina vil undersøke merkverdig komet

I 2024 vil Kina sende et romfartøy til kometen 133P, som ligger i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Kometen 133P er spesiell fordi den ligger i asteroidebeltet, men oppfører seg som en komet ved å sende ut en lysende hale i form av gass og støv.