Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Bak fenomenet: Kometer er kosmiske tidskapsler

I 1577 oppdaget den danske astronomen Tycho Brahe den første kometen på nattehimmelen. Etter mer enn 400 år er astronomene fortsatt i gang med å avsløre hemmeligheder om de kosmiske raske levningene.

Shutterstock

Kometer er kosmiske tidskapsler .

En gang var de tegn på gudenes raseri, men i dag er de en brikke i puslespillet astronomer siden 1500-
tallet har forsøkt å legge.

Og som en levning fra fortiden suser kometene gjennom verdensrommet og danner grunnlag for svarene på noen av menneskehetens største spørsmål.

© E. KOLMHOFER & H. RAAB/JOHANNES-KEPLER-OBSERVATORY, LINZ, AUSTRIA

Kometer i tall

  • 2061

    er året da Halleys komet neste gang kommer innom det indre solsystemet og dermed blir synlig på himmelen.

  • 3591

    kometer kjenner forskerne til. Det anslås imidlertid at det eksisterer milliarder av kometer.

  • 45

    kilo veide landingskapselen fra Nasas Stardust-romfartøy. I 2006 skrev det historie ved for første gang henter prøver fra en komet til jorda.

  • 3000

    kometer har fartøyet Solar and Heliospheric Observatory oppdaget siden det ble sendt i bane rundt sola i 1995.

  • Om lag 0,07

    lysår fra sola forestiller forskere seg at den såkalte Oortskyen
    befinner seg. Den rommer de fleste kometene i solsystemet.

  • 1995

    var året da amatørastronomene Alan Hale og Thomas Bopp fikk en av de klareste kometene noensinne registrert, Hale-Bopp, i kikkerten.

  • 2.3

    mill. kilometer var distansen mellom jorda og Lexells komet, som er den som har kommet nærmest.

Utforskning

  1. november 2014 lyktes det for første gang å lande et menneske­skapt objekt på en komet.

Det skjedde da European Space Agency (ESA) landet sonden Rosettas landingsmodul på kometen 67P.

Reisen ut til kometen var lang, og Rosetta passerte jorda tre ganger og Mars en gang før fartøyet ble slynget ut i det ytre rom og inn i kometens bane.

Selve landingen gikk ikke perfekt, for modulen endte i skyggen og gikk derfor raskt tom for strøm. Men de neste to år gikk sonden i bane rundt 67P, noe som viste seg å være nyttig.

I 2014 skrev romsonden Rosetta historie med sin uperfekte landing på kometen 67P.

© ATG MEDIALAB/ESA

Ved hjelp av Rosettas instrumenter fant forskerne blant annet grunnstoffene oksygen og fosfor samt
aminosyren glycin, som fordamper fra kometen.

De stoffene er noen av livets helt sentrale byggesteiner og gir ytterligere liv til teorien om at det var kometene som i sin tid sådde livets frø på jorda.

Milepæler

Den første kometen ble oppdaget av en dansk astronom i 1577. Deretter har de kosmiske snøballene sust forbi astronomenes teleskoper med stor fart.

  • © SKOKLOSTER CASTLE

    1577: Brahe finner komet i verdensrommet

    Den danske astronomen Tycho Brahe observerer en komet og konkluderer med at den er lenger unna enn månen. Før trodde man at de oppsto i atmosfæren.

  • © MUSEUM ROTTERDAM

    1680: Komet observeres med teleskop

    Astronomen Gottfried Kirch observerer for første gang en komet med et teleskop. Kometen var blant ​​de lyseste på 1600-tallet.

  • © Ritzau Scanpix

    1704: Halley forutsier gjenkomst

    Ut fra tyngdeloven beregner den britiske astronomen Edmund Halley at en komet er periodisk og vil vise seg igjen i 1758 – han tok bare feil med ett år.

  • © JOOP VAN BLISEN (ANEFO)

    1950: Nederlender foreslår skjult kometsky

    Den nederlandske astronomen Jan Hendrik Oort framsetter teorien om at kometer kommer fra en gigantisk sky som omgir solsystemet.

  • © NASA

    1994: Nedslag utløser 3000 kilometer høy soppsky

    Kometen Shoemaker-Levy 9 tordner ned mot Jupiter og rives i flere deler, før fragmenter som er flere kilometer brede, rammer den gigantiske planeten.

  • © UMD/JPL-CALTECH/NASA

    2005: Nasa tar klareste bilde av komet

    Med 431 mill. kilometer bak seg suser romfartøyet Deep Impact forbi Hartley 2 i en avstand på bare 700 kilometer og tar de
    hittil beste bildene av den.

  • © M. KORNMESSER/ESO

    2017: Sigarformet objekt forvirrer forskerne

    Forskere oppdager et sigarformet objekt på gjennomreise i solsystemet. Det døpes ’Oumuamua, og den uvanlige formen skaper undring blant forskerne.

Framtiden

USA, Europa og Kina fortsetter jakten på svar

Etter at romfartøyet Rosetta fant livets byggesteiner i form av aminosyrer på kometen 67P, har forskerne drømt om å granske universets «skitne snøballer» for å finne flere spor av hvordan livet oppsto her på jorda.

Kometene stammer fra solsystemets fødsel, og derfor håper forskerne at utforskningen av de frosne tidskapslene kan gi ny innsikt i hvordan solsystemet så ut for milliarder av år siden.

Nye teleskoper og sonder skal studere kometene

USA vil studere kometene på avstand med et nytt teleskop, mens Europa og Kina planlegger å sende fartøyer tett på kometene.

Les også:

Kometen NEOWISE
Komet

SE OPP: Nattehimmelen får enestående besøk av kometen NEOWISE

3 minutter
Komet

Sjelden komet suser forbi jorda

1 minutt
Stjerneskudd - Hvorfor er det flest stjerneskudd på bestemte dager?
Komet

Når er det flest stjerneskudd?

0 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul