Hale-Bopp over himmelen

Kometer stråler over himmelen

Kometer består først og fremst av is, CO2 og andre frosne gasser. De fleste kometene antas å komme fra Oortskyen. Forskere mener at Oortskyen er en sverm av utallige små is-legemer som omgir solsystemet vårt. Man mener at den tetteste delen av Oortskyen er løst forbundet til solsystemet vårt og derfor er tilbøyelig til å bli påvirket av tyngdekreftene i det. Teorien er derfor at disse kreftene av og til løsriver kometer fra Oortskyen og sender dem inn i det indre solsystemet. Utforsk artiklene våre om kometer og andre himmellegemer.

Kjente kometer

Flere kjente kometer har gjennom tiden passert så tett på jorden at vi har kunne se dem fra landjorda. De to mest kjente kometene er Halleys komet og Hale-Bopp.

Halleys komet

Halleys komet er den første kometen som ble anerkjent som periodisk. Det innebærer at kometen er synlig fra jorden med det blotte øye hvert 75–76 år. Forrige gang Halleys komet kunne ses, var i 1986, og det er derfor mulig å se den igjen i 2061. Halleys komet er oppkalt etter den engelske astronomen Edmond Halley, som oppdaget at kometen har blitt observert flere ganger gjennom tiden. Halleys komet har blitt sett så langt tilbake som i 240 f.v.t.

Hale-Bopp

Kometen Hale-Bopp ble oppdaget i 1995 og var synlig for det blotte øye i hele 18 måneder i 1996–1997. Hale-Bopp tok derfor rekorden fra den kometen C/1811 F1 som var synlig i 260 dager i 1811. Astronomer mener at Hale-Bopp er opptil 60 kilometer i diameter, og den betegnes som den siste store kometen til å passere jorden. Hale-Bopps neste passasje forbi jorden vil være omkring år 4385.
Hale-Bopp er navngitt etter de to amerikanerne – Alan Hale og Thomas Bopp – som uavhengig av hverandre oppdaget kometen 23. juli 1995.

Halleys komet over jorden

©

Kometens hale

Det mest ikoniske ved en komet er den halen den trekker etter seg på nattehimmelen. Det er imidlertid faktisk snakk om to og ikke en hale. Kometer har nemlig både en støvhale og en ion-hale. Halene oppstår når kometen beveger seg tett på solen. Her kan du lære hvordan du ser forskjell på de to halene.

Støvhale

Støvhalen består av støv og kan bli opptil 10 millioner kilometer lang. Støvet strømmer vekk fra kometen fordi isen i kometen fordamper. Støvhalen kan ikke lyse i seg selv, men den kan reflektere solens lys, og derfor ser det ut som halen lyser opp. Støvhalen er den delen du kan se med det blotte øye.

Ion-hale

Ion-halen består av atomer fra den synlige atmosfæren rundt om kometens kjerne – den såkalte komaen. Atomene frigis og blir ionisert når de blir truffet av partikler med elektrisk ladning fra solens ultrafiolette stråling. Det vil si at atomene mister en eller flere elektroner, og i sin gassbaserte form skaper det plasma. Ion-halen består altså av plasma og hatt ofte et blålig lys. Halen kan bli 100 millioner kilometer lang og vender alltid bort fra solen uansett hvilken retning kometen beveger seg.

Komet og to haler

© Shutterstock