Kjempe i bane rundt ministjerne

Oppdagelsen av en Jupiter-lignende planet, med kort avstand til en rød dvergstjerne, tvinger nå astronomene til å endre teoriene sine om hvordan solsystemer dannes.

Oppdagelsen av en Jupiter-lignende planet, med kort avstand til en rød dvergstjerne, tvinger nå astronomene til å endre teoriene sine om hvordan solsystemer dannes.

Shutterstock

31 lysår fra jorda ligger himmellegemet GJ 3512. Hittil har astronomene regnet det for å være et dobbeltstjernesystem, altså to stjerner som går i bane rundt hverandre.

Nå har analyser foretatt av astronomer fra Spania vist at det er snakk om noe helt annet: en enorm gassplanet som går i bane rundt en liten stjerne av typen «rød dverg».

Gasskjempe ligger overraskende tett på stjernen sin

/ 3

Kjempen GJ 3512 b tegnet inn i vårt solsystem

GJ 3512 b er nesten like stor som stjernen. Gassplaneten i det fremmede solsystemet har en diameter som er hele 70 prosent av diameteren på den stjernen den går i bane rundt.

GJ 3512 b: 136 311 km i diameter
Den røde dvergen GJ 3512: 194 730 km i diameter

1

Sola

Jupiter er en miniputt i forhold til sola. Diameteren til Jupiter, som er litt større enn GJ 3512 b, er bare omkring en tiendedel av diameteren til sola.

Sola: 1 392 000 km i diameter
Jupiter: 142 984 km i diameter

2

Merkur

Merkur er tettest på sola i vårt solsystem

3
©

Kombinasjonen er usedvanlig, og den utfordrer astronomenes forestillinger om hvordan gasskjemper som Jupiter dannes.

Den nyoppdagede gasskjempen, som er navngitt GJ 3512 b, er ifølge forskernes beregninger minst 46 prosent tyngre enn Jupiter, mens den røde dvergstjernens masse bare er 12 prosent av massen til sola.

Utfordrer forskernes opprinnelige teori

De to himmellegemene er dermed mye nærmere hverandre i størrelse enn sola er til sin største planet. De ligger også mye nærmere hverandre.

Avstanden mellom gasskjempen og den røde dvergen er mindre enn avstanden mellom sola og solsystemets innerste planet, Merkur – og det kommer som en stor overraskelse på forskerne.

Hittil har astronomene ment at gasskjemper som Jupiter dannes i en prosess med to trinn.

Astronomer ved Calar Alto-observatoriet har beregnet at GJ 3512 b bruker omkring sju måneder på en runde rundt stjernen.

© Shutterstock

Fra en skive av gass og støv rundt en stjerne samles først en kjerne av is og små biter av stein, før denne protoplaneten blir ti ganger så tung som det jorda er i dag.

Det gjør tyngdekraften så sterk at den deretter kan samle opp og holde fast på en tykk atmosfære av hydrogen- og heliumgass.

Mer vanlig enn først antatt

Men de spanske astronomenes datasimuleringer viser at GJ 3512 b ikke kan være dannet på den måten.

Det ville ha tatt altfor lang tid, slik at kjernen først ville være klar når gassene for lengst var forsvunnet fra skiven.

I stedet mener forskerne at gasskjempen er skapt i en raskere prosess, der skiven av gass og støv har kollapset og dannet kjernen samtidig.

Hvis det er riktig, kan gasskjemper omkring røde dvergstjerner være mye vanligere enn astronomene hittil har trodd.