Følg vannet! Det er mantraet bak forskernes leting etter fremmed liv i universet. Og det gir god mening, for erfaringen vår her fra jorden er at der det finnes flytende vann, er det også liv.
I solsystemet skiller jorden seg ut fra de andre planetene ved at vi har flytende vann på overflaten. På alle de andre klodene er temperaturen enten for høy, slik at vannet fordamper, eller for lav, slik at det fryser til is. Bare i den helt riktige avstanden til solen – den såkalte beboelige sonen – er temperaturen akkurat passe, slik at vannet kan være flytende.
Jordens vann er en dråpe
Når vi ser på en globus eller et verdenskart, fyller jordens verdenshav 71 prosent av overflaten, så det er naturlig at vi kaller vår lille oase i solsystemet for «den blå planeten». Men siden verdenshavene våre ikke er særlig dype, utgjør vannet faktisk ikke så mye av kloden.
Hvis vi forestiller oss at vi sugde opp alt vannet og samlet det i en kule, ville den bare være 1400 kilometer i diameter. Sammenlignet med jordens diameter, som er 12 746 kilometer, ville den se ut som en liten dråpe.
Jorden inneholder 1,4 milliarder kubikkilometer vann. Det utgjør 0,1 prosent av planeten.
På andre kloder i solsystemet finnes det mye større mengder flytende vann, bare ikke på overflaten. Det gjelder ikke minst for tre av Jupiters store måner: Europa, Ganymedes og Callisto. Astronomene mener at under den tykke isen kan alle tre skjule over 100 kilometer dype hav. Til sammen inneholder de opptil 17 ganger så mye vann som jorden.
De tre jupitermånene utgjør dermed solsystemets største vannland og er et opplagt mål for astronomenes jakt på fremmed liv.
EUROPA: DOBBELT SÅ MYE VANN SOM JORDEN
Europa inneholder 2,9 milliarder kubikkilometer vann. Det utgjør 18,2 prosent av månen.
Europas vann er best dokumentert
Mulig vannmengde: Havet under Europas is er antagelig om lag hundre kilometer dypt. På jorden er havdybden bare fire kilometer i gjennomsnitt. Europa inneholder sannsynligvis dobbelt så mye flytende vann som jorden.
Beviser for vannet: De sikreste tegnene på et skjult hav har forskerne funnet på Europa. Romteleskopet Hubble har avslørt geysirer som skyter 160 kilometer ut i verdensrommet fra isen. Og i 2019 påviste teleskoper på jorden at geysirene inneholder vannmolekyler. Dessuten er ikke isen på Europa dekket av krater, noe som må bety at den blir fornyet fortløpende av bevegelsene vannmassene skaper.
GANYMEDES: FEM GANGER SÅ MYE VANN SOM JORDEN
Ganymedes inneholder 7,4 milliarder kubikkilometer vann. Det utgjør 7,9 prosent av månen.
Ganymedes har et 100 kilometer dypt hav
Mulig vannmengde: Solsystemet største måne er dekket av et 150 kilometer tykt islag. Forskerne mener at det under isen kan være et 100 kilometer dypt hav med over fem ganger så mye vann som det finnes på jorden.
Beviser for vannet: Ganymedes har som den eneste månen i solsystemet sitt eget magnetfelt og skaper derfor nord- og sørlys. I 2015 studerte forskere ved hjelp av Hubble-teleskopet hvordan lysets bevegelser påvirkes av samspillet mellom magnetfeltet til månen og Jupiter. Resultatet viste at en tredje faktor måtte være involvert. Den mest opplagte forklaringen er at månen inneholder store mengder saltvann, som leder strøm.
CALLISTO: KANSKJE TI GANGER SÅ MYE VANN SOM JORDEN
Callisto inneholder kanskje 14,3 milliarder kubikkilometer vann. Det utgjør 24,2 prosent av månen.
Callisto kan være kloden med mest vann
Mulig vannmengde: Jupiters nest største måne skjuler kanskje et 250 kilometer dypt hav under 150 kilometer tykk is. I så fall inneholder Callisto over ti ganger så mye flytende vann som jorden.
Beviser for vannet: Callisto er den av de tre månene som er mest usikker når det gjelder forekomsten av flytende vann. Månen ligger lenger fra Jupiter enn de to andre og påvirkes derfor mindre av gasskjempens gravitasjonsfelt, som er det som holder vannet flytende. Likevel viser observasjoner at Callisto forstyrrer Jupiters magnetfelt på en måte som tyder på at det genereres elektrisk strøm et sted på månen – antagelig i saltvann under isen.
Romsonde reiser til solsystemets største vannland
I jakten på liv i verdensrommet zoomer astronomene nå inn på Jupiters måner. Spekket med instrumenter er romsonden JUICE på vei mot Europa, Ganymedes og Callisto for å utforske skjulte hav. Utforsk det spennende prosjektet her.