At mennesker består av stjernestøv, er ikke en ny tanke. Forskere har lenge visst at nesten alle grunnstoffer oppstår i hjertet av store stjerner.
Men nå har forskere ved blant annet University of Michigan i USA funnet ut at det meste av det karbonet vi består av, sannsynligvis stammer fra det tomme rommet mellom stjernene.
Karbonet ble først en del av den skiven av gass og støv som utgjorde det tidlige solsystemet en million år etter at solen ble dannet.
Karbongass blir ikke fast igjen
Tidligere trodde forskere at karbonet på jorden kom fra molekyler i den stjernetåken som fødte solen. Tanken var at karbonet endte på steinplanetene da de var avkjølt nok til at det kunne utfelles.
Men den nye forskningen viser at det ikke har vært mulig. Studien viser nemlig at gassmolekyler som bærer karbonatomer, ikke kunne være med på å bygge jorden – for når karbon først fordamper, kan ikke det fortettes til fast form.
Du er født i hjertet av en stjerne
Ikke oppstått i big bang
De eneste grunnstoffene som oppsto under big bang, var hydrogen, helium og litium. De tre letteste grunnstoffene utgjorde den varme gassen som ble til de første stjernene i universet.
Skapt i tunge stjerner
Stjerner gjør om hydrogen, helium og litium til tyngre grunnstoffer, som for eksempel karbon. Til slutt brenner stjernen ut. Noen store stjerner eksploderer og sprer grunnstoffene.
Karbon blir en del av deg
Karbon skapt i stjerner ender som liv på planeter som jorden. Karbon kan skape stabile kjemiske bånd med andre stoffer, som for eksempel oksygen, hydrogen og nitrogen – og på den måten danne deg.
Kom til jorden fra det tomme rom
Den gamle teorien antok at alle grunnstoffene fordampet når solen ble til, og og at de deretter ble avkjølt, ble fortettet og samlet seg til planeter. Men dette går altså ikke når det gjelder karbon.
I stedet må karbonet stamme fra det interstellare rommet.
Nå forsøker forskerne å finne ut hvordan jorden har oppnådd den perfekte mengden karbon: ikke nok til en ekstrem drivhuseffekt, som på for eksempel Venus, eller for lite, som på en iskald verden som Mars.
Fordelingen av karbon har stor betydning for at livet skal kunne oppstå, og den kan være med på å avgjøre om det finnes planeter som jorden ute i universet.