Shutterstock
Tidevann

Tidevann – Hvorfor er det tidevann?

Vannstanden i havene veksler hver dag mellom høyvann og lavvann. Fenomenet kalles tidevann – men hvorfor oppstår tidevann?

Hva er tidevann

Vannstanden ved verdens kyster endrer seg slik at det er høyvann og lavvann med seks timer og et kvarters mellomrom.

Forskjellen mellom høy- og lavvann varierer fra nesten ingenting i skjermede områder til opp mot 12–15 meter der vannet presses inn i snevre kanaler.

Den stadige endringen i havenes vannstand kalles tidevann.

Hvorfor oppstår tidevann

Tidevann skyldes særlig påvirkningen av månens masse på jorden.

Tyngdepåvirkningen fra månen trekker i alle bestanddeler av jorden, men det er forskjell på kraften avhengig av avstanden til månen. Nærmest månen er tiltrekningen størst, mens de fjerneste delene av jorden opplever et viktig mindre trekk.

Resultatet er at månens masse ikke bare trekker i jorden, men forsøker å strekke den ut, slik at den nærmest får fasong som en amerikansk fotball. Den faste jordskorpen følger dette trekket med større treghet enn det havene er i stand til.

Det er derfor først og fremst jordens vannmasser som månen setter i bevegelse.

Månen trekker i jorden og skaper tidevann.

Det at månen trekker i jorden, er årsaken til at vi over et døgn har tidevann i form av høyvann og lavvann.

© Lasse Alexander Lund-Andersen

Jordens rotasjon innebærer at ethvert punkt på jorden har både størst og minst avstand til månen om lag en gang i løpet av et døgn. Månen selv roterer imidlertid også litt og når en gang rundt i løpet av 27,3 døgn.

Konsekvensen av dette er at det er omkring 12,5 timer mellom to høyvann.

Solen kan gjøre tidevann ekstra kraftig

Solen trekker også i jorden med en kraft som er avhengig av avstanden mellom de to.

Effekten er vesentlig svakere enn månens påvirkning, men den betyr ikke desto mindre at tidevannets styrke endrer seg i takt med [månens faser] (https://illvit.no/universet/solsystemet/manen/hvorfor-har-manen-faser {"rel":"follow"}).

Ved nymåne og fullmåne forsterker solens og månens trekk hverandre, og tidevannet er derfor kraftigst i denne perioden.

Ved tiltakende og avtagende måne motarbeider solens og månens trekk derimot hverandre, slik at tidevannet blir svakere.

De to fenomenene kalles henholdsvis springflo og nippflo.

Tidevannet er styrt av månen og solen

Når solen og månen står på linje ved nymåne og fullmåne (lilla), forsterker solen månens tyngdepåvirkning, og det skaper den kraftige formen for tidevann – springflo. Når månen derimot er avtagende eller tiltagende (blå) motarbeider himmellegemene hverandre, og det skaper den noe mildere formen for tidevann – nippflo.

© Lasse Alexander Lund-Andersen

Vind og vær kan øke konsekvensene av tidevannet

Havets vannstand er i tillegg til tidevannet også avhengig av vind og vær.

En kraftig og langvarig vind kan presse store mengder vann opp mot kystområder.

Hvis vinden og tidevannet kulminerer samtidig, kan det gi noen voldsomme oversvømmelser som kalles stormflo.