Men tenk om Jorden lå et annet sted?

Jordengår i en nesten sirkulær bane 150 millioner kilometer fra Solen – distansen kaller vi én astronomisk enhet (AE).

Av gode grunner lar det seg ikke gjøre å foreta eksperimenter som viser hvor mye avstanden til Solen må endres før det blir umulig å leve på Jorden. Men forskerne kan nærme seg et svar ved bruk av datamodeller og observasjon av våre naboplaneter.

Hvis Jorden nærmet seg Solen, ville isen ved polene begynne å smelte. Fordi is er hvit og reflekterer mye lys, ville Jorden blitt mørkere og dermed bare enda varmere. Fordampingen fra havet ville tilta, og fordi vanndamp er en effektiv drivhusgass, ville drivhuseffekten også blitt større.

Til slutt kom alle verdens hav til å forsvinne, og Jorden ville endt som en glødende og livløs ørken slik Venus er i dag. De fleste beregninger viser at dette vil skje hvis avstanden blir redusert til bare 0,95 AE.

Hvis avstanden til Solen var større, ville det motsatte skje. Et isdekke ville krøpet langt ned mot ekvator. Mer CO2 kunne blitt tatt opp i det stadig kaldere havet, og drivhuseffekten ville blitt mindre. Til slutt ville Jorden vært dekket av is fra pol til pol. Men på lang sikt ville vulkansk virksomhet igjen økt atmosfærens innhold av CO2 og gjenskapt et litt mer vennlig klima.

Det er meget vanskelig å beregne når drivhuseffekten som Jorden på den måten ville vært i stand til å skape, ville ha overvunnet den større avstanden til Solen. Men de fleste datamodellene som er brukt, setter grensen et sted mellom 1,03 og 1,3 AE.

Det virker som om den beboelige sonen er nokså smal, og at det er rene lottogevinsten for oss at Jorden er der den er.

Jorden ligger midt i smørøyet

For at liv skal oppstå og trives, må en planet ha en helt riktig avstand til sin stjerne. Jorden ligger i den såkalt beboelige sonen der sollyset er så tilpasset at temperaturen blir ideell for dyre- og planteliv.