Slik oppsto vannet på jorda

Supernovaer, vulkaner og sola skapte et regnvær som varte i flere millioner år.

Shutterstock

Vann består av grunnstoffene oksygen og hydrogen. Mens hydrogen finnes i overflod i universet, er oksygen en begrenset ressurs som dannes i store stjerner og sendes ut i universet av stjerneeksplosjoner, novaer og supernovaer.

Solsystemet vårt begynte da sjokkbølge fra en supernova forstyrret en sky av gass og støv. Et sted i skyen ble tettheten av masse litt høyere enn i de andre delene. Den økte tettheten ga opphav til en sterkere tiltrekning, som samlet ytterligere materiale, som igjen økte tiltrekningen, og så videre. Til slutt var det samlet så mye materie i sentrum at fusjonsprosessene kunne begynne, og sola ble født.

Oksygen ble til vann

Skyen som var opphav til solsystemet, roterte sakte om seg selv, og når den trakk seg sammen, økte farten på denne rotasjonen, og materialet samlet seg til en skive. Etter hvert ble materialet i skiven sortert, slik at ulike grunnstoffer hopet seg opp i ulike avstander til sola.

Der jorda befinner seg, er det en større andel oksygen enn i kaldere områder lenger ute. Etter hvert som temperaturen på jorda falt, kondenserte til oksygenholdige molekyler – blant annet vann. Molekylene samlet seg i stadig større klumper, og etter hvert oppsto et en lang rekke små himmellegemer der jorda i dag går i bane.

1. Supernova tilfører oksygen

Soltåken, mest hydrogen og helium, blir truffet av restene av en supernova – blant annet oksygen.

2. Sola antennes

Tyngdekraften samler gassen i et tettere og varmere sentrum, og sola oppstår. Skyen snurrer raskere, flater ut og danner den såkalte protoplanetariske skiven.

3. Oksygen reagerer med hydrogen og protojord oppstår

Materialet i skiven deles opp i ringer. I den avstanden jorda befinner seg, er det mye oksygen, som blir til molekyler – blant annet vann. Smålegemer klumper seg stadig mer sammen i ringene, og planeter oppstår, inkludert en protojord, som er noe mindre enn den planeten vi lever på i dag.

4. Vulkaner frigir vann

Tidlig i jordas liv sorteres materialet, og vannet samler seg nær overflaten. Vulkaner slipper ut vann fra undergrunnen, og det faller som regn.

5. Asteroider slår ned

Protojorda rydder banen for mindre himmellegemer. Det er mye vann på noen av dem, og det frigis når de slår ned eller går i oppløsning i atmosfæren.

Etter hvert kolliderte mange av disse, slik at det til slutt bare én dominerende masse i banen, en protojord. Den unge planeten var flytende, og akkurat som i skiven omkring sola ble materialet sortert, slik at vannet samlet seg nær overflaten. I jordas indre var det fortsatt veldig varmt, og heftige vulkaner brakte store mengder vann opp til overflaten, der det falt som regn i uvær som varte i millioner av år.

Da protojorda var dannet, tiltrakk tyngdekraften de siste vannmassene i form av de andre vannholdige himmellegemene som befant seg i samme bane om sola. Vannet ble frigitt da planetene slo ned i jorda eller brant opp i den tidlige atmosfæren.

Les også:

Jorden

Er jorda universets heldigste planet?

12 minutter
Jorden

Ødeleggende krefter skaper en vakker jord

4 minutter
Jorden

7500 tonn skrot går i bane rundt jorda

2 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!