Siden forskerne oppdaget nedbrytningen av ozonlaget, har de holdt oppsikt med det. Nå, 32 år etter at Montreal-protokollen ble underskrevet, er det endelig gode nyheter.
Det menneskeskapte ozonhullet over Antarktis ser ut til å bli det minste på 31 år, fastslår EUs atmosfæreovervåking CAMS.
I de siste 19 årene har det kun gått en vei med ozonlaget: fremover.
Hvis det fortsetter, vil ozonlaget, som er nedbrutt over Nordpolen, være intakt i 2030. Og hullet over Sørpolen, som er det største, vil være lukket i 2060, ifølge FNs Miljøprogram.
De gode nyhetene skyldes at vi ikke lenger bruker CFC-gasser i diverse produkter - som freon, CCl2F2, som tidligere ble brukt i kjøleskap.
Hva er ozonlaget?
Atmosfæren på jorda består av en rekke ulike gasser, blant annet ozon. Ozonlaget er betegnelsen for det laget i atmosfæren som beskytter oss mot solens farlige ultrafiolette stråler.
Jordas atmosfære kan deles inn i fire lag: troposfæren, stratosfæren, mesosfæren og termosfæren. Det er ved stratosfæren, som ligger mellom 15-50 kilometer over bakken, mesteparten av ozonet befinner seg.
Den høyeste konsentrasjonen av ozon, cirka 90 %, finnes 15-35 kilometer oppe.
Hvordan dannes ozonlaget?
Ozon dannes og brytes ned av de ultrafiolette strålene fra sola.
Ozondannelsen finner sted i atmosfæren, når solens uv-stråler spalter oksygenmolekyler (O2) til oksygenatomer (O), som deretter reagerer med hverandre og danner ozon (O3).
Den kjemiske prosessen i atmosfæren der ozon naturlig dannes og brytes ned, var tidligere i likevekt, men vi har sluppet ut gasser som bryter ned ozon og dermed skaper ubalanse i prosessen.
Hvordan beskytter ozonlaget mot UV-stråler
Ozonlaget er ekstrem viktig for jordas miljø. Ozonlaget absorberer den kortbølgede ultrafiolette stråling fra sola, og beskytter oss dermed mot farlige stråler.
Det er særlig de skadelige UVB- og UVC-stråler ozonlaget fanger opp. Der hullene i ozonlaget befinner sig, er den ultrafiolette stråling høyere på bakken.
Uv-stråler fra solen er farlige. Hos mennesker og dyr kan det skape celleforandringer, ødelagt DNA og svekkelse av immunsystemer. Dessuten kan de sterke strålene medføre en reduksjon av plante- og dyrelivet på jorda.
Huller i ozonlaget
I 1985 oppdaget forskere at livsstilen vår flerret opp ozonlaget.
De fant heldigvis raskt årsaken. Ozonhullet vokste på grunn av klor fra såkalte KFK-gasser som ble brukt i blant annet kjøleskap og sprayflasker.
Verdens land måtte derfor samarbeide, og i 1989 ble Montréal-protokollen satt i kraft, med et forbud mot KFK-gasser.
De såkalte CFC-gassene harblitt forbudt i kampen for å redde ozonlaget og jordas miljø.
Siden forskerne oppdaget nedbrytningen av ozonlaget, har de holdt oppsikt med det. Nå, 32 år etter at Montreal-protokollen ble underskrevet, er det endelig gode nyheter.
Det menneskeskapte ozonhullet over Antarktis ser ut til å bli det minste på 31 år, fastslår EUs atmosfæreovervåking CAMS.
I de siste 19 årene har det kun gått en vei med ozonlaget: fremover.
Hvis det fortsetter, vil ozonlaget, som er nedbrutt over Nordpolen, være intakt i 2030. Og hullet over Sørpolen, som er det største, vil være lukket i 2060, ifølge FNs Miljøprogram.
De gode nyhetene skyldes at vi ikke lenger bruker CFC-gasser i diverse produkter - som freon, CCl2F2, som tidligere ble brukt i kjøleskap.
Hull i ozonlaget kommer om våren
Hvert år dannes det hull i ozonlaget over Antarktis og som regel over Arktis.
Det skjer fordi solen forsvinner den ene halvparten av året.
Om vinteren, ved polarområdene, dannes det såkalte polarstratosfæriske skyer når temperaturen er under -78° C i stratosfæren. Og det skjer bare når solen ikke er til stede.
Over de polarstratosfæriske skyene hopes det opp KFK-gasser, som ligger inaktivt ved de lave temperaturene.
Når lyset kommer tilbake om våren, begynner KFK-gassene å reagere med ozon, som så bryter ned ozonlaget.
Derfor oppstår ozonhullene tidlig om våren – som er i september og oktober for Antarktis og mars og april for Arktis.
Når varmen stiger i stratosfæren sent om våren, stopper nedbrytningen av ozonlaget.
Hvert år er det også ulikt hvor mye ozon som blir brutt ned, og dermed også hvor store hullene blir. Derfor er det stor variasjon i størrelsen på ozonhullet over Antarktis.
2018
Når lyset vender tilbake til Antarktis og våren begynner omkring starten av september, starter nedbrytningen av ozonlaget.
I 2018 var ozonhullet et av de større gjennom de siste 15 årene.
2019
I 2019 var nedbrytningen av ozonlaget eksepsjonelt liten. Dette skyldes sjeldne meteorologiske forhold.
2020
I 2020 ser ozonhullet ut til å bli stort, på størrelse med hullet i 2018.
Ozonlaget repareres
Det beryktede hullet i ozonlaget har begynt å lukke seg. Og Nasa har dokumentert at det er et resultat av at vi mennesker har reagert.
Målingene viser at nivået av skadelige klormolekyler i ozonlaget har falt, og at hullet derfor skrumper.
Det er første gang forskerne har brukt målinger av den kjemiske balansen i ozonlaget til å slå fast at reparasjonen er proporsjonal med et fall i den typen gasser som nå er forbudt å bruke.
Nasa fikk hjelp av satellitten Aura. Siden 2004 har den observert atmosfærens sammensetning.
Målingene har vist at den mengden ozon som brytes ned over Antarktis om vinteren, er 20 prosent mindre i 2018 enn i 2005.
Hva ødelegger ozonlaget?
De menneskeskapte CFC-gassene avgir blant andet klor under UV-lys, som via såkalte katalytiske prosesser bryter ned ozon.
Solas UV-stråler spalter det ozonnedbrytende stoffet klor og frigjør kloratomer, som deretter stjeler oksygenatomer i dannelsen av ozon, slik at det i stedet dannes klormonooksid. Dette stoffet reagerer med et fritt oksygenatom, og danner et fritt kloratom og oksygenmolekyl.
"Ozonnedbrytende stoffer forstyrrer altså den naturlige balansen i produksjon og nedbrytning av ozon: det brytes ned mer enn det dannes.
Problemet er at ozon absorberer skadelig uv-stråling, mens vanlig oksygen ikke gjør det. Dermed oppstår et hull, og uv-strålene når derfor igjennom stratosfæren til jordens overflate.