Verdenskort

Nye simuleringer avslører jordens neste superkontinent

Jordens landmasser vil i løpet av 200–300 millioner år samle seg i ett stort kontinent, viser modeller.

Jordens landmasser vil i løpet av 200–300 millioner år samle seg i ett stort kontinent, viser modeller.

Shutterstock

Fram til for 200 millioner år siden var nesten alle jordens landområder samlet i ett stort superkontinent som kalles Pangea.

Og nå viser en ny simuleringsmodell fra Curtin University hvordan jordens tektoniske plater vil bevege seg gjennom 300 millioner år og til slutt samle seg til et nytt superkontinent som geologer tidligere har døpt Amasia.

Australia fungerer som lim

Det framtidige superkontinentet er en sammensmeltning av Amerika og Asia, som stenger for Stillehavet, som dekker en tredjedel av klodens overflate i dag.

Det fremtidige superkontinent Amasia

Ifølge geologiske modeller lukkes Stillehavet mens Amerika og Asia kolliderer og skaper superkontinentet Amasia i løpet av 200–300 millioner år.

© Curtin University

Teorien om Amasia har også tidligere blitt framført av andre geologer som ett blant flere scenarioer for hvordan jordens ytterste faste lag vil bevege seg gjennom hundrevis av millioner år.

Men ifølge forskerne som står bak den nye studien, bekrefter de nye simuleringene teorien om at Australia først vil kollidere med Asia og deretter fungere som lim mellom Amerika og Asia etter hvert som Stillehavet skrumper og til slutt forsvinner.

Sammenstøt mellom kontinentalplatene som jordens landmasser hviler på, skapte superkontinentet Pangea for om lag 325 millioner år siden.

Pangæa kontinentalplader støder sammen
© Claus Lunau

325 millioner år siden: Kontinenter støter sammen

Nesten alt land på jorden er samlet i to kontinenter, Euramerika og Gondwana. Kontinentalplatene som de to hviler på, støter inn i hverandre og lukker Paleo-Tethyshavet.

pangæa samlet kontinent
© Claus Lunau

235 millioner år siden: Pangea samler alt land

Alle landmassene er nå samlet i Pangea – etter de to greske ordene for alt (pan) og land/jord (gaia), mens resten av kloden er dekket av havet Panthalassa. Thalassa betyr hav.

pangæa verdensdelene dannes
© Claus Lunau

140 millioner år siden: Verdensdelene dannes

Kontinentalplatene flytter seg fra hverandre og begynner dermed å bryte Pangea opp i biter. Nord-Atlanterhavet er et smalt sund, mens Afrika og Sør-Amerika fortsatt klamrer seg til hverandre.

Havniveuaet endrer seg dramatisk

Og det er slett ikke første gang verdensdelene kolliderer til én stor landmasse. I løpet av de siste to milliardene år har jordens tektoniske plater flere ganger samlet seg i de såkalte superkontinentene.

Sammensmeltningen skjer om lag med 600 millioner års mellomrom i det geologene har døpt superkontinentsyklusen.

Les også:

Og det er nettopp kunnskapen om kontinentalplatenes vandring, kombinert med såkalte geodynamiske 4D-modeller, de australske geologene har brukt til å se 200–300 millioner år inn i framtiden.

Endringene i landmassene vil også få dramatiske konsekvenser for jordens økosystemer, havnivå, temperaturer og miljø.