Om natthimmelglød

Lysfenomenet natthimmelglød – også kjent som airglow – består av et tynt, lysende lag på himmelen som kan ha ulike farger.

Egenskapene bestemmes av hvilke molekyler luften inneholder. Natthimmelglød oppstår fordi intens stråling fra solen splitter luftmolekyler i løpet av dagen.

Når de finner sammen igjen om natten, sender de ut en svak – ofte grønnlig eller rødlig – glød, som gjør at nattehimmelen aldri blir helt svart.

Natthimmelglød sett fra Den internasjonale romstasjonen, ISS.

© NASA

Luftlag gir forskjellige farger

Den grønne natthimmelgløden stammer fra oksygen i omkring 80 kilometers høyde. Litt høyere oppe, i om lag 95 kilometers høyde, vil oksygenet produsere en svak, blå glød.

I en større høyde, 200–300 kilometer oppe, lyser oksygenet rødt. Lenger nede – i omkring 80–90 kilometers høyde – kan molekyler av oksygen og hydrogen også gi en rød ferge.

Gulaktig natthimmelglød stammer fra natrium. Fenomenet er synlig med det blotte øyet under gunstige forhold.

Guide til natthimmelglød

Slik gjør du

NÅR?

Vil du se natthimmelglød, bør du oppholde deg et mørkt sted omkring nymåne. Du bør gå ut en time etter solnedgang, og du kan se fenomenet igjennom hele natten.

HVOR?

Du opplever lettest natthimmelglød omkring 20 grader over horisonten. Her vil du på grunn av den skrå vinkelen se igjennom et tykkere lag av natt- himmelglød i forhold til å se loddrett opp

HVORDAN?

Vil du fotografere det, bør du bruke en lang eksponering på for eksempel 30 sekunder, slik at kameraet fanger opp mer lys. Kameraet kan også gjengi fargene og strukturene på himmelen.