Umiddelbart virker det ikke som om noen av de andre planetene i solsystemethar betydning for Jorden. Vi går i bane rundt Solen som leverer energi til livet på kloden. Men oppbygningen av hele solsystemet og ikke minst de andre planetenes plassering har avgjørende betydning for at livet har kunnet utvikle seg på Jorden.

Først og fremst er det avgjørende at Jupiter aldri har kommet nærmere Solen enn den er nå. I mange fremmede solsystemer har kjempeplaneter som Jupiter havnet i baner svært nær stjernen ved å vandre gjennom hele dens solsystem. Hadde Jupiter gjort det samme, ville Jorden enten blitt slukt av gassplaneten eller blitt slynget bort.

Datasimuleringer av solsystemets utvikling har dessuten vist at både Saturn, Uranusog Neptun opprinnelig lå mye nærmere Solen. I løpet av en flere hundre millioner år lang kaosperiode endret de baner og havnet lenger unna Solen, noe som kanskje medførte at en femte stor planet ble kastet helt ut av solsystemet.

Litt mer kaos, og solsystemet ville sett helt annerledes ut. I de fleste tilfellene ville en planet på størrelse med Jorden enten blitt slukt, endt som en tørr og ubeboelig klode eller fått seg tilført så mye vann at den ville vært helt dekket av hav.

Jupiter tok seg av kometene

Jordens historie er i høy grad nedslagsbetinget. Jupiters kraftige gravitasjon sugde til seg mange kometer og asteroider som var på vei mot vår planet. Det betyr at Jorden har hatt akkurat så mange nedslag at livet kunne utvikle seg.

Vannet vi har på Jorden, som er avgjørende for alt liv, kom hit med kometer. For få nedslag ville følgelig ha hindret livet i å utvikle seg, på samme måte som det ville blitt bombet i hjel hvis nedslagene hadde vært for mange.

Les mer om solsystemet.