Kosmisk stråling gir flere skyer
Et eksperiment på CERN i Sveits støtter en teori om at Jordens temperatur svinger med den kosmiske strålingen fra Solen.
Forskerne har lenge visst at Jordens gjennomsnittstemperatur varierer i takt med den kosmiske strålingen fra Solen, noe som trolig blir forårsaket av at solaktiviteten påvirker skydannelsen i atmosfæren. Nå får teorien også støtte av et eksperiment utført ved CERN, det europeiske senteret for partikkelfysikkforskning i Sveits.
Skyene oppstår i atmosfæren når svovelsyremolekyler går sammen og blir mikro-skopiske partikler som vanndamp kan fortettes på og danne de små vanndråpene eller iskrystallene som skyene består av. For å teste Solens innvirkning på denne prosessen lot forskerne senterets partikkelakselerator simulere den kosmiske strålingen fra en aktiv Sol og rettet strålene mot et kammer med en kunstig atmosfære.
Forsøkene viste at Solens kosmiske stråling tidoblet sannsynligheten for at svovelsyremolekylene skulle gå sammen og dermed gi grunnlag for at det dannet seg skyer. Ammoniakk bidro også til økte sjanser for skydannelse under forsøket, og forskerne antar nå at det dessuten finnes organiske stoffer i atmosfæren som bidrar til prosessen.
Ifølge en klimateori vil kosmisk stråling fra høy solaktivitet øke dannelsen av lave skyer som avkjøler Jorden. De siste årene har solaktiviteten var svært liten, noe som gir færre skyer og dermed høyere temperaturer globalt. Man antar at solaktiviteten snart vil øke, og det kan isolert sett føre til fallende temperaturer som i en viss grad kan kompensere for menneskeskapt drivhuseffekt.
Vanndamp kondenseres på svovelsyre
Forsøkene i CERNs partikkelakselerator viser at Solens kosmiske stråling tidobler sannsynligheten for at svovelsyremolekylene søker sammen, og at det dermed kan dannes skyer.
Kosmisk stråling fra Solen får svovelsyremolekyler (røde) i atmosfæren til å reagere med ammoniakk (grønne), slik at det dannes små partikler.
De små partiklene vokser og kombineres med organisk damp og blir til en såkalt aerosolpartikkel.
Aerosolpartikkelen fortsetter å ta opp svovelsyre, ammoniakk og organisk damp helt til diameteren er blitt 100 ganger større.
Aerosolpartikkelen er nå stor nok til at vanndamp kan fortette seg på den, noe som får den til å påvirke skydannelsen og klimaet.