Kloden har glødende hjerte av jern

En reise til sentrum av jorden ville gått gjennom flere ekstremt varme lag. Den i alt ca. 6370 km lange reisen ville starte med en kort tur gjennom jordskorpen. Deretter ville man passere den tykke mantelen, som kontinental­platene flyter på. Reisen ville ende i midten av en jernholdig kjerne.

Shutterstock

Beregninger har vist at jordkloden i sin spede barndom for ca. 4,5 milliarder år siden var rundt tusen grader varm. Sammen med varmen fra nedbryting av radioaktive grunnstoffer fikk dette jordens bestanddeler til å smelte.

Jern og en rekke andre grunnstoffer sank ned til jordens sentrum, der jernet langsomt størknet til den sentrale kjernen. Lettere grunnstoffer som silisium, oksygen, aluminium, kalsium og magnesium ble igjen i mantelen og skorpen.

Da jernet søkte mot jordens sentrum, ble det frigitt energi til oppsmelting. Den opprinnelige varmen fra denne prosessen har ikke helt forlatt kjernens ytre deler, derfor er den ytre kjernen fremdeles flytende.

Utenfor den ytre kjernen ligger mantelen, som deles inn i en nedre og en øvre del. Grensen mellom mantel og kjerne kalles Gutenbergs diskontinuitet. Den nedre delen av mantelen består av silikater, en gruppe mineraler som inneholder varierende mengder silisium.

Grunnen til at mantelen er bygd opp i to lag, er trolig at forskjellige mineraler er stabile under de ulike trykk- og temperaturforholdene som dominerer i hvert av de to lagene.

Mantelen er fast, men ikke fastere enn at det forekommer såkalt konveksjon, det vil si at varmen fra de nedre delene bringes opp mot jordens overflate.

Den ytre delen av mantelen er delvis smeltet og kalles asteno­sfæren. Det er på den jordens kontinenter flyter. Kontinentene er innleiret i klodens ytterste, stive skall, kalt litosfæren, som er satt sammen av skorpen og den aller ytterste delen av mantelen.

Jordens overflate

NASA/Shutterstock/Oliver Larsen

Skorpen utgjør halvparten av jordens ytterste, stive lag. Den danner både kontinentene og havbunnen. Skorpens materialer er forskjellige fra materialene i mantelen under. I skorpen er materialene anriket med for eksempel silisium, uran og kalium. Dette gjør skorpen til en mosaikk av bergarter som har gått gjennom en rekke geologiske prosesser.

Dybde: 0-75 km
Temperatur: 0-400 °C

NASA/Shutterstock/Oliver Larsen

Moho-diskontinuiteten

Grensen mellom mantel og skorpe. Under havene ligger Moho-diskontinuiteten (ofte bare kalt Moho) ca. 5 km nede i litosfæren, mens den under fjellkjeder kan befinne seg opptil 75 km nede.

Dybde: 5-75 km

NASA/Shutterstock/Oliver Larsen

Litosfæren er den stive, ytre delen av jorden. Den består av skorpen og den ytterste, stive delen av mantelen. Det eksisterer to ulike typer litos­færer: den man finner på bunnen av havene og den som utgjør kontinentene. Kontinentplatene hviler som store puslespillbrikker på den underliggende, flytende ­mantelen (astenos­færen).

Dybde: 0-200 km
Temperatur: 200-600 °C

NASA/Shutterstock/Oliver Larsen

Mantalen er et område av jordens indre med en noenlunde ensartet kjemisk sa mensetning. Mantelen dekker således om­rådet fra den nedre delen av lito­sfæren og helt ned til jordens ytre kjerne. I bunnen av mantelen er tempe­raturen ca. 4000 °C, og en del av varmen transporteres oppover. Ved overgangen til skorpen er temperaturen ca. 500 °C.

Dybde: 75-2900 km
Temperatur: 500-4000 °C

NASA/Shutterstock/Oliver Larsen

Mesosfæren utgjør en stor del av mantelen. Trykket stiger betraktelig ned gjennom mesosfæren, derfor mener geologene at de magne­siumrike silikatene som utgjør mantelen skifter struktur i grenselaget mellom den øvre og den nedre mantelen. Strukturskiftet medfører at mineraler i den såkalte spinell- gruppen omdannes og blir til mineralet perovskitt.

Dybde: 660-2.900 km
Temperatur: 500-4000 °C

NASA/Shutterstock/Oliver Larsen

Gutenbergs diskontinuitet

Dybde: 2900 km. Grensen mellom den sili­siumrike mantelen og den jernholdige kjernen.

NASA/Shutterstock/Oliver Larsen

Den ytre kjernen er flytende og består av jern og av grunnstoffer som tiltrekkes av jern, som nikkel. Jordens magnetfelt skapes her på grunn av strømningene i den flytende materien. At den ytre kjernen er flytende har geologene beregnet ut fra seismiske undersøkelser. At den består av jern er beregnet ut fra kunnskapen om jordens samlede masse.

Dybde: 2.900-5.000 km
Temperatur: 4000-4500 °C

NASA/Shutterstock/Oliver Larsen

Den indre kjernen er fast og består i likhet med den ytre kjernen primært av jern og nikkel. Formodentlig har en stor del av
jordens edel­metaller (blant annet gull og platina) også havnet her. Jernkjernen skal være dannet ca. 500 millioner år etter at planeten ble dannet. Noen forskere har foreslått at kjernen kan være dannet som en enkelt gigantisk jernkrystall.

Dybde: 5000-6370 km
Temperatur: 4500-7000 °C

NASA/Shutterstock/Oliver Larsen

Les også:

Jordens indre kjerne har sin egen kjerne
Jorden

Jordens indre kjerne er delt i to

1 minutt
Jorden

Er jorda universets heldigste planet?

12 minutter
Jorden

Slik oppsto vannet på jorda

3 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!