- november 2022 markerer et nytt kapittel for jordens befolkning.
For vi har aldri vært flere.
Det samlede antallet menneskene på kloden har nemlig nylig vokst til en historisk størrelse på åtte milliarder ifølge FNs framskrivninger. Og det svimlende høye tallet kan få stor betydning for planeten.
Vi har det nemlig med å ta plass.
Siden menneskehetens spede start har vi vokst i størrelse og har satt vårt preg stadig større områder.
Tre fjerdedeler av alt land og to tredjedeler av havene har for eksempel allerede blitt betydelig påvirket av mennesker.
Du kan antagelig se forskjell på en manet og en plastpose i havet, men det kan ikke en skilpadde. Avfall og forurensning i verdens hav er et voksende problem som har store konsekvenser for livet i havene.
Et lignende bilde tegner seg når man ser på biomassen av alt liv på jorden rapportert i karboninnhold.
Menneskets biomasse står i dag for en tredjedel av den samlede biomassen for alle verdens landpattedyr.
Biomassen fra husdyrene våre utgjør mesteparten, mens de ville landpattedyrene utgjør bare to prosent.
Med andre ord har den menneskelige sivilisasjonens kraftige vekst etterlatt mindre og mindre plass til det ville dyrelivet på jorden.
Matvareproduksjon ødelegger planeten
Et spørsmål mange forskere har stilt, er når nok er nok: Hvor mange mennesker kan jorden brødfø?
Matvareproduksjon krysser allerede flere av planetens grenser, for eksempel ved å være avhengig av at det blir felt store skogområder.
Hvis alle land respekterte planetens grenser, ville jorden kunne brødfø bare omkring tre milliarder mennesker.
Men de gode nyhetene er at vi med bare små justeringer kan øke det tallet.
Hvis vi endrer på hva vi dyrker, og endrer den måten vi dyrker jorden på, kan planeten brødfø langt flere. Reduserer vi dessuten kjøttinntaket og reduserer matsvinnet, kan planeten produsere nok mat til hele ti milliarder.
Det er bra, for ifølge FNs prognoser vil verdens befolkning stige til rett under ti milliarder i 2050.
Kurven flater ut
Selv om jordens befolkning på bare elleve år har tatt et kvantesprang fra 7 milliarder i 2011 til 8 milliarder i dag, vokser befolkningen faktisk saktere enn før.
FN forventer at jordens befolkning vil nå toppen på 2080-tallet med 10,4 milliarder mennesker og fortsette på det nivået fram til 2100 da kurven stille og rolig vil begynne å falle.
Gode nyheter for planeten, tenker du kanskje? Og ja, det kan godt være.
Men fallende folketall betyr ikke nødvendigvis bedre forhold for miljøet.
Studier viser nemlig at de ti prosent rikeste på jorden er ansvarlige for rundt halvparten av alle utslipp av drivhusgasser. Planetens tilstand er derfor helt avhengig av at hva de rike på jorden bruker pengene sine på.
Men heldigvis har CO2-utslippene per person falt siden 2012, og forhåpentligvis vil det fortsette.