Fordeling av landmasser på jorda blir skapt av platetektonikken – bevegelser i jordas øverste lag.
Platetektonikkens viktigste drivkraft er varmestrømninger i jordas indre som blant annet får de store kontinentalplatene til å drive inn under hverandre og synke ned i mantelen.
Ingenting tyder imidlertid på at platetektonikken favoriserer den ene halvkulen i forhold til den andre.
Kontinentenes omrokering
For 200 millioner år siden
Nesten all landmasse var samlet i superkontinentet Pangea. Hoveddelen av landmassene lå den gangen på den sørlige halvkulen.
For 50–35 millioner år siden
Pangea brøt opp i mindre kontinenter, som er vandret hver til sitt eller støtt sammen i de konstellasjonene vi kjenner som verdensdelene i dag.
Fordelingen endrer seg hele tiden. I dag har den nordlige halvkulen 39 prosent land, mens den sørlige halvkulen bare har 19 prosent, men hvis vi skrur tiden om lag 200 millioner år tilbake, var landmassene hovedsakelig konsentrert på den sørlige halvkulen.
En ny rokade er på vei
Kontinentalplatenes bevegelser tyder på at verdensdelene i løpet av 100 millioner år vil samle
seg på den nordlige halvkulen til superkontinentet Anea, som vil bestå av Nord-Amerika, Europa, Asia, Afrika og Australia.