Nyfødt stjerne

Hvordan ble jorden til?

Jeg leser ofte artikler om hva som skjedde på den unge jorden, men hvordan ble kloden egentlig dannet i første omgang, og blir andre jordlignende planeter dannet på samme måte?

Jeg leser ofte artikler om hva som skjedde på den unge jorden, men hvordan ble kloden egentlig dannet i første omgang, og blir andre jordlignende planeter dannet på samme måte?

Shutterstock

Astronomenes beste forklaring på hvordan jorden ble dannet, begynner med skyer av kosmiske støvkorn rundt nyfødte stjerner.

Først er støvet like fint som partiklene i røyken fra en sigarett, men etter hvert støter partiklene inn i hverandre og kleber seg sammen i stadig større klumper.

Når klumpene oppnår en diameter på en kilometer, begynner de å tiltrekke seg hverandre via tyngdekraften.

Astronomene har lenge vært i tvil om nøyaktig hvorfor støvkornene begynner å klumpe seg sammen. Nå har den polske astrofysikeren Joanna Drążkowska kommet med en forklaring: Kulden i det ytre solsystemet har frosset vann til is og dermed «fanget» støvkorn i klumper.

Ifølge astronomen Joanna Drążkowska er kulden i verdensrommet skyld i at små støvkorn samles og danner planeter.

Planetdannelse - vand fryser til is
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Vann fryser til is

Rundt en ny sol ligger det en skiveformet sky av støv fra avdøde stjerner. Nær stjernen er vannet flytende, men på den andre siden av den såkalte frostgrensen fryser det til is.

Planetdannelse - frost klistrer korn
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Frost klistrer korn

Vann krysser frostgrensen og fryser til is på overflaten av allerede frosne klumper av støv og vann. Stadig flere støvkorn blir samlet i de voksende iskulene.

Planetdannelse - planeter klumpes sammen
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Planeter klumpes sammen

Klumpene av støvkorn blir så store at de begynner å dra på hverandre med tyngdekraften. Spede planeter oppstår og beveger seg lenger inn i det unge stjernesystemet.

I solsystemet vårt skapte denne prosessen klumper som var forstadier – såkalte protoplaneter – til de planetene vi kjenner i dag.

Jorden støvsuget verdensrommet

Jorden trakk etter hvert til seg så mye materiale fra verdensrommet at den vokste til sin nåværende størrelse.

Veksten ga fra seg enorme mengder energi, og derfor smeltet hele planeten og ble flytende.

Jorden flydende planet
© Shutterstock

Astronomer mener at smeltingen har vært avgjørende for at jorden kan ha liv.

Mens alt var smeltet, sank tunge stoffer som jern og svovel nemlig innover og samlet seg i en kjerne.

Mange lettere grunnstoffer, som for eksempel silisium, aluminium, oksygen og hydrogen, steg oppover i mantelen, skorpen og atmosfæren.

Dermed kunne planetens jernholdige kjerne skape et magnetfelt og platetektonikk som blir drevet av en myk oksygen- og silisiumholdig mantel.

Magnetfeltet beskytter livet mot stråling fra verdensrommet, mens platetektonikken danner kontinenter og stabiliserer klimaet.