Jorden kretser i en nesten sirkulær bane om solen i en avstand på 149,6 millioner kilometer. Avstanden er optimal siden vi dermed ligger i den såkalte beboelige sonen, der livet har gode betingelser. Det skyldes særlig at temperaturen gir mulighet for massevis av flytende vann på overflaten.
For å se hvor heldig jordens plassering er, kan vi bare se til naboene våre i solsystemet, Venus og Mars.
Astronomene mener at Venus og jorden geologisk sett er skapt med de samme betingelsene, men de to planetene har utviklet seg helt ulikt.
Venus har kanskje hatt hav, men de har fordampet, og drivhuseffekten har gått amok i den tette atmosfæren. I dag er det i gjennomsnitt 464 °C på overflaten og liv er umulig.
Hvis jorden kom nærmere solen, kunne den ende opp som Venus: et glovarmt helvete der alt vann har fordampet fra overflaten.
På Mars er forholdene stikk motsatt. Mars har antagelig også hatt hav, men i dag er atmosfæren for tynn og overflaten for kald – minus 60 °C i gjennomsnitt – til å inneholde flytende vann.
Hvis jordens bane var mer avlang, men med den samme gjennomsnittlige avstanden til solen, ville vi få det verste av to verdener.
Året ville være delt opp i to iskalde perioder og to glovarme. Hvis banen ble veldig avlang, ville jorden ende som en isklode fordi de varme periodene ville bli for korte til å tine opp den bunnfrosne kloden.