Forskere har lenge trodd at vannet har kommet til jorden på grunn av kometnedslag over milliarder av år fordi tidligere studier har vist at kometer inneholder is i store mengder.
Men en ny studie tyder på at vannet har vært på jorden helt fra begynnelsen.
Det er astrokjemikere fra Lawrence Livermore National Laboratory i USA som i samarbeid med Nasa har kommet fram til den nye konklusjonen ved å undersøke tre mineralprøver fra månen.
Prøvene er om lag 4,35 milliarder år gamle og ble opprinnelig hentet til jorden med Apollo-romferdene for over 50 år siden. Men det er først nå forskerne har undersøkt sammensetningen av isotoper i dem.
Jorden er sannsynligvis født med vannet sitt
Jordens måne ble dannet for 4,51 milliarder år siden, den gang en planetlignende masse på størrelse med Mars kolliderte med jorden.
Ved å se på sammensetningen av isotopene av prøvene fra månen har forskergruppen oppdaget at både jorden og den andre planetlignende massen hadde lave nivåer av flyktige stoffer allerede før kollisjonen – og ikke på grunn av den.
Det vil ifølge forskerne si at jorden enten er «født» med vannet sitt til å begynne med, eller at jorden senere har blitt truffet av noe massivt som stort sett utelukkende bestod av vann.
Astrokjemikerne heller til førstnevnte, og de avskriver helt at det er kometer og asteroider som gradvis har brakt vannet til planeten vår over milliarder av år.
Ifølge den ledende forskeren bak studien, Lars Borg, ville opp mot 25 prosent av jordens masse stamme fra kometer og asteroider hvis de skulle ha vært kilden til alt vannet vårt. Men ifølge forskernes beregninger er det bare 0,5 prosent av jordens masse som stammer fra kometer og asteroider.
Ny viten kan sette oss på sporet av liv
Analysen av isotopene i prøvene fra månen har også vist at de massen som støtte sammen med jorden og dermed skapte månen, sannsynligvis kommer fra det indre solsystemet, og at begivenheten tidligst kan ha skjedd for 4,45 milliarder år siden.
Vann en forutsetning for liv som vi kjenner det. Forskerne håper derfor at den nye kunnskapen om når og hvordan jorden fikk vannet sitt, kan bli nøkkelen til å finne vann – og dermed liv – andre steder i universet.