Shutterstock
Liv under den kambriske eksplosion

Forskere avslører skurken bak flere masseutryddelser

Eldgamle steiner har gitt forskerne en indikasjon på hva som forårsaket en rekke masseutryddelser som eliminerte opp mot sytti prosent av alt liv på kloden for mer enn 350 millioner år siden.

Flere katastrofale masseutryddelser som rystet verdenshavene for flere hundre millioner år siden og drepte en stor del av livet på kloden, kan være forårsaket av noe så uskyldig som trær.

Det er konklusjonen i en ny studie utgitt i et av de eldste og mest prestisjetunge tidsskriftene innen geologi – The Geological Society of America Bulletin.

Her har forskerne forsøkt å se mer enn 350 millioner år tilbake i tid – blant annet ved å finstudere kjemien i en rekke eldgamle steinformasjoner fra det østlige Grønland.

«Analysene våre viser at trerøtter sannsynligvis oversvømte havene med overskytende næringsstoffer som skapte voldsom algevekst», sier forskningsleder Gabriel Filippelli.

Øen Ymer i det østlige Grønland

Øya Yme på det østlige Grønland er et av de stedene der forskere har samlet inn stein for å lære mer om den kjemiske sammensetningen i havene under den geologiske perioden devon, for mer enn tre hundre millioner år siden.

© John Marshall, University of Southampton

Røtter dumpet stoffer

Den voldsomme oppblomstringen av alger stjal ifølge forskerne mesteparten av oksygenet fra havene, som flere ganger ble rammet av massedød under den geologiske perioden devon, for mellom 419 og 358 millioner år siden.

Det anslås at opp mot sytti prosent av livet på jorden gikk tapt på grunn av prosessen som har fått det vitenskapelige navnet eutrofisering, og som også ses i mindre skala i dag når for eksempel overskytende næringsstoffer fra gjødsel skaper døde soner i havene.

Forskjellen er at for mer enn 350 millioner år siden var det antagelig trerøtter som trakk næringsstoffer fra jorden i veksttider og dumpet stoffene i vannet når røttene forfalt.

Kaster nytt lys over flere trusler

Forskerne analyserte avleiringer fra gamle våtmarker blant annet på Grønland og i den nordøstlige delen av Skottland.

De bekreftet en rekke tidligere oppdagede sykluser av høye og lave nivåer av grunnstoffet fosfor. Samtidig kunne de ved hjelp av bestemte markører i jorden peke ut våte perioder med flere røtter og tørre perioder med færre røtter.

Det interessante var at de tørre periodene falt sammen med høyere nivåer av fosfor, noe som tyder på at de døende røttene slapp ut næringsstoffer til vannet i samme periode.

Heldigvis har ikke trær gitt lignende ødeleggelser i nyere tid, siden naturen har utviklet systemer for å håndtere konsekvensene av det råtnende treverket.

Men ifølge forskerne kaster resultatene nytt lys over trusler fra gjødsel og spillvann som de mener truer havene med oksygenmangel.