Ifølge de siste tallene flyr om lag 7500 tonn skrot rundt i bane rundt jorda.
Det er nesten 30 000 objekter som er større enn 10 centimeter, 750 000 biter på 1–10 centimeter og hele 166 millioner mellom 1 millimeter og 1 centimeter.
Alt dette stammer særlig fra pensjonerte satellitter og rester av rakettmotorer.
Skrotet flyr rundt med opp mot 28 000 km/t, slik at selv små objekter kan utrette stor skade.
Satellitter må unngå skrot
Den europeiske romorganisasjonen (ESA) får i gjennomsnitt én advarsel i uken om at biter av romskrot er på kollisjonskurs med en av det ti satellittene de har i lav jordbane.
Satellittene må unngå disse, noe som koster drivstoff og forkorter levetiden til systemene. Den internasjonale romstasjonen (ISS) må også unngå objekter som er større enn 1 centimeter i diameter.
Over 166 millioner biter av romskrot går i bane rundt planeten vår.
Det finnes en regel som tilsier at satellitter skal lages slik at de senest 25 år etter at de er «pensjonert», skal treffe atmosfæren, der de brenner opp.
Men dette blir sjelden overholdt i praksis. Samtidig sendes stadig flere satellitter opp. For eksempel vil SpaceX sende opp mot 12 000 internettsatellitter.
Romskrot skaper mer romskrot
Problemet med romskrot kan vokse eksponentielt, ifølge astrofysikeren Donald Kessler, som beskrev problemet allerede i 1978.
Hver kollisjon mellom to biter av romskrot skaper flere mindre objekter, noe som igjen øker risikoen for flere kollisjoner, som vil skape enda flere fragmenter. Resultatet blir en kjedereaksjon.
Derfor ser forskere på mulige løsninger. Ett forslag er det såkalte Space Fence, romgjerdet, som ved hjelp av radar på jorda kan få øye på biter av romskrot.
Og fra 2020 er planen at ISS skal utstyres med en laserkanon som endrer kursen til biter av romskrot.
Laser skyter ned romskrot
I framtiden skal teleskopet EUSO skyte ned romskrot med en laser som er spesialdesignet til å finne skrotets presise plassering.
Teleskop ser fragment
Teleskopet EUSO, opprinnelig utviklet til å fange opp ultrafiolett lys fra kosmisk stråling, oppdager med sin 2,6 meter brede linse lys som reflekteres av romskrot.
Laseren sikter på fragment
Ut fra lyset beregner teleskopet avstanden til skrotet, og lysets retning avgjør hvor mange grader laseren skal svinges for å treffe blink.
Plasma skyver skrot mot jorda
Laseren varmer opp den ene siden av fragmentet. Overflaten gjøres om til plasma, som utvider seg og skyver hele fragmentet ned i atmosfæren.