Jorden tok imot nesten alt sitt nåværende vann under et massivt bombardement av meteorer for om lag fire milliarder år siden. Tar du et glass vann, kan de samme H2O-molekylene altså godt ha blitt drukket av alle mulige fortidsdyr, også dinosaurer.
Vann blir imidlertid hele tiden skapt og ødelagt av kjemiske prosesser – blant annet inne i kroppen din.
For eksempel forbrenner du sukker i form av glukose – C6H12O6. Det skjer ved å kombinere det med seks oksygenmolekyler. Resultatet er energi pluss seks molekyler CO2, og seks molekyler vann.
Tilsvarende blir vannmolekylene brukt opp når prosessen går motsatt vei i plantenes fotosyntese.
Jorden blør hydrogen
Helt konstante er ikke jordens vannmasser. For eksempel tar planeten imot hele tiden små mengder vann via is i meteorer. Samtidig mister kloden også partikler som stikker av fra atmosfæren.
Jorden mister hovedsakelig de to lette gassene hydrogen og helium, som vi mister henholdsvis tre kilo og 50 gram av per sekund.
Når atmosfæren mister hydrogen, mister vi faktisk vann, ikke som H2O, men som vanns byggesteiner. Fordi tapet er så lite, går det heldigvis mange milliarder år før det blir et problem.
Kredsløb sirkulerer vannet
1. Kroppen holder på vannet
Du og alle andre organismer utveksler vann med omgivelsene. Mengden må holdes ganske konstant. Et tap på bare 5–8 prosent gir symptomer på dehydrering, for eksempel svimmelhet.
2. Himmel og hav deler vann
Vann fordamper fra overflater til luften og faller igjen som regn. Et vannmolekyl er i gjennomsnitt ni dager i atmosfæren, 100 år i en innsjø, 300 år i grunnvannet og 3000 år i havet.
3. Planeten skjuler hav
Kontinentaldriften trekker vann tusenvis av kilometer ned under bakken. Samtidig kommer vann ut av klodens vulkaner. Forskere mener at jordens indre inneholder tre ganger mer vann enn havene.