Er det færre stjerner å se på den sørlige halvkulen?
De som har opplevd stjernehimmelen på den sørlige halvkulen, fikk nok aller først inntrykk av at den er svært fremmedartet. Stjernene ligger spredt utover himmelen, og det er vanskelig å finne mønstre man kan tolke som stjernebilder. Antallet synlige stjerner på himmelen i sør er imidlertid omtrent det samme som på himmelen i nord. Men ser man i retning av polene, blir forskjellen tydeligere. Himmelens nordpol er markert av den klare stjernen Polaris, og i nærheten av den finner man forholdsvis mange andre klare stjerner.

De som har opplevd stjernehimmelen på den sørlige halvkulen, fikk nok aller først inntrykk av at den er svært fremmedartet. Stjernene ligger spredt utover himmelen, og det er vanskelig å finne mønstre man kan tolke som stjernebilder.
Antallet synlige stjerner på himmelen i sør er imidlertid omtrent det samme som på himmelen i nord. Men ser man i retning av polene, blir forskjellen tydeligere. Himmelens nordpol er markert av den klare stjernen Polaris, og i nærheten av den finner man forholdsvis mange andre klare stjerner.
Til gjengjeld mangler det en helt klar stjerne som kan markere himmelens sydpol som ligger i stjernebildet Oktanten. Det er et beskjedent stjernebilde med bare svake stjerner, som får stjerne-himmelen ved sydpolen til å virke litt tom. Mest imponerende er det nok at det like ved himmelens sydpol er mulig å se Melkeveiens to store satellittgalakser, Den store og Den lille magellanske sky.
Førstnevnte ligger i stjernebildet Påfuglen ikke langt fra stjernen Canopus, mens Den lille magellanske sky er synlig i nærheten av stjernebildet Tukanen. Disse to galaksene ligger mindre enn 200 000 lysår borte og er Melkeveiens nærmeste store naboer.
Det er lett å se dem med det blotte øye som to tåkedotter og er mye enklere å få øye på enn den store Andromeda-galaksen på den nordlige stjernehimmelen.