Kan jorden gå tom for vann?
Hvor mye vann finnes det på jorden når både saltvann, ferskvann og is regnes med? Og er den samlede vannmengden konstant?
Den samlede mengden vann på jorden har variert gjennom den geologiske historien og gjør det fortsatt.
I dag har jorden om lag 1386 milliarder kubikkilometer vann. Tallet omfatter vannet i hav, innsjøer og elver samt grunnvann, vanndamp i atmosfæren og det frosne vannet i isbreer og innlandsis.
I jordens barndom – for omkring fire milliarder år siden – ble store vannmengder tilført fra kometer, noe som sørget for at kloden ble en blå planet.
Senere har slike begivenheter blitt betydelig sjeldnere, og i dag befinner vi oss i en epoke der jorden gradvis mister vann.
Hydrogenatomer stikker av fra jorden
Vanntapet skyldes at partikler innimellom slipper unna jordens tyngdekraft og stikker av til verdensrommet. Det gjelder særlig de lette hydrogenatomene som, sammen med oksygen, inngår i vannmolekyler. Hver gang atmosfæren mister hydrogen, mister vi derfor en av byggeklossene til vann.
Jorden mister vann på tre måter
1. Varme atomer flykter
Hydrogenatomer kan bli så «varme» – altså få så mye energi og dermed fart – at de slipper ut av jordens gravitasjonsfelt.
2. Magnetfelt hjelper til
Hydrogenioner med elektrisk ladning kan bli akselerert kraftig langs jordens magnetiske feltlinjer. Hvis farten blir høy nok, fortsetter de ut i verdensrommet.
3. Meteorer gir ekstra fart
Når meteorer dundrer gjennom jordens atmosfære, kan de gi både hydrogenatomer og hele vannmolekyler en dytt som sender dem ut i verdensrommet.
Beregninger viser at vi mister om lag tre kilo hydrogen i sekundet. Med det tempoet vil jorden gå tom for vann om tre milliarder år – men det vil bare skje hvis vi ikke tar imot nye forsyninger.
Vulkaner henter vann i jordens indre
Et nytt vanntilskudd trenger ikke komme fra verdensrommet – det kan også leveres fra jordens indre.
Så dypt som over 50 kilometer under oss finnes det vann bundet i mineraler som vi vanligvis ikke regner med til vannsyklusen. En del av vannet stammer fra da jorden ble til, mens resten inngår i en langsom geologisk utveksling mellom overflaten og den dype undergrunnen.
Når jordens tektoniske plater synker ned i dypet og smelter, frigjør mineralene vannmolekylene, som deretter, via vulkanutbrudd, kan vende tilbake til overflaten.