Enorme krefter ulmer i jordskorpen

Jordskorpen er den faste grunnen under føttene våre. Men den er langt fra stillestående. Prosesser i jord­skorpen skaper enorme formasjoner som fjellkjeder og dyprenner i havene, og forårsaker natur­katastrofer i form av jordskjelv og vulkanutbrudd.

Jordskorpen er den faste grunnen under føttene våre. Men den er langt fra stillestående. Prosesser i jord­skorpen skaper enorme formasjoner som fjellkjeder og dyprenner i havene, og forårsaker natur­katastrofer i form av jordskjelv og vulkanutbrudd.

Shutterstock

Under den tilsynelatende fredelige jordskorpen som vi lever på, utfolder enorme krefter seg.

De flytter på de tektoniske platene som både kontinentene og havbunnen ligger på. Særlig langs plategrensene merkes kreftene. Her fins en stor del av jordens mange vulkaner, og her utløses ofte voldsomme jordskjelv.

Krefter fra jordens indre

/ 6

Fjellkjededannelse

Fjellkjeder dannes når kontinenter kolliderer og kontinentalplatene foldes.

1

Vulkanøyer

Et magmakammer sørger for at hotspoter hele tiden får tilført ny magma nedenfra.

2

Øybuer

En synkende plate smelter når den kommer ned i jordens mantel. Dermed oppstår vulkansk aktivitet.

3

Spredningsrygg

Havbunnen presses til to kanter, og magma velter opp fra dypet og danner fjellkjeder.

4

Vulkandannelse

En havplate beveger seg innunder en kontinentalplate, noe som fører til vulkandannelse.

5

Riftdannelse

Materiale fra jordens mantel strømmer opp og tar med seg en del av skorpen ned igjen. Dermed dannes en rift.

6
©

Kontinenter kan rives fra hverandre

Platene avgrenses av såkalt dynamiske plategrenser.

Det fins tre typer dynamiske grenser: konstruktive, der nytt materiale tilføres jordskorpen, destruktive, der gammelt materiale fjernes eller deformeres, samt transforme plategrenser, der platene beveger seg mot hverandre sidelengs.

I tillegg fins det passive grenser, der en uendret tilstand opprettholdes.

Når kontinenter kolliderer, kan det oppstå vulkanisme, slik vi for eksempel ser det i Andes. Fjellene har oppstått der en havplate og en kontinentalplate møtes.

Allerede etablerte kontinenter kan trekkes fra hverandre, som i den østafrikanske riftsonen. Rødehavet og Adenbukta er områder hvor denne prosessen pågår.

Om mange millioner år vil det gå en spredningsrygg midt gjennom Rødehavet. Havskorpen vil ha en passiv grense henholdsvis ved Den arabiske halvøy og kysten av Nordøst-Afrika.

Den vil tilsvare dagens spredningsrygg, som har kontakt med henholdsvis Europa og Nord-Amerika. Ved de destruktive plategrensene beveger den ene platen seg inn under den andre og ned i mantelen. Her smelter den, noe som fører til vulkanisme.

Dette er blant annet synlig i den såkalte Ildringen – eller Ring of Fire – en ring av vulkaner og jordskjelvsoner langs stillehavsplaten.

Ildringen er en sone i Stillehavet med mange jordskjelv (gule prikker) og vulkaner (røde prikker).

© Science Photo Library

Utfallet av prosessene avhenger av om det er to havplater eller en havplate og en kontinentalplate som møtes. Dessuten har lokal tilførsel av magma – smeltede bergarter – nedenfra betydning for tilførselen av nytt materiale til jordskorpen.