Det er estimert til å strekke seg over flere hundre kilometer i diameter, og en spasertur fra den ene enden til den andre ville ta deg om lag to og en halv dags uavbrutt marsj.
Vredefort-krateret like ved byen Johannesburg i Sør-Afrika er det største og eldste nedslagskrateret vi kjenner på jorden.
Det gigantiske arret i jordens skorpe stammer antagelig fra et sammenstøt med en enorm asteroide for omkring to milliarder år siden.
For omkring to milliarder år siden dundret en asteroide ned i et område som i dag ligger like ved Johannesburg i Sør-Afrika. Nye analyser avslører at asteroiden antagelig var mellom 20 og 25 kilometer i diameter og dermed dobbelt så stor som den asteroiden som rammet kloden for 66 millioner år siden og utslettet dinosaurene.
Og selv om vind og vann har brutt ned krateret og gjort det vanskelig å måle den fulle størrelsen, mener forskerne at selve hullet strakte seg over et område på mellom 180 og 300 kilometer i diameter rett etter nedslaget.
Nå viser en ny studie utgitt i Journal of Geophysical Research at den enorme asteroiden som forårsaket krateret, antagelig er mye større enn forskerne så langt har trodd.
Katastrofale konsekvenser for kloden
Tidligere anslo forskerne at asteroiden var omkring 15 kilometer i diameter og reiste med en fart på 15 kilometer i sekundet.
Men den nye analysen viser at den antagelig var mellom 20 og 25 kilometer på tvers og traff jorden med en fart på mellom 15 og 20 kilometer i sekundet.
Og det betyr at den kan ha vært dobbelt så stor som den asteroiden som dundret mot jorden for 66 millioner år siden og gjorde kort prosess med dinosaurene.
Den gangen ødela meteornedslaget ozonlaget og skapte kjempebølger, jordskjelv, sur nedbør og gigantiske skogbranner.
Derfor kan Vredefort-nedslaget også ha hatt enda større konsekvenser for kloden enn vi så langt har trodd. Så store at støv og partikler fra nedslaget antagelig spredte seg over hele planeten, blokkerte sollyset og avkjølte jordens overflate.
«Det kan ha hatt ødeleggende konsekvenser for alle fotosyntetiske organismer, og det kan ha tatt alt fra timer til et tiår før støvet og partiklene har lagt seg igjen. Senere hevet drivhusgasser antagelig temperaturen i verden med mange grader», opplyser Miki Nakajima, som er assisterende professor ved University of Rochester og en av forskerne som står bak studien.