Venus kalles ofte jordens onde tvilling fordi den er omtrent like stor, men har utviklet seg helt annerledes.
Mens jorden ble en livgivende oase i solsystemet, har Venus endt som et helvete med en tykk atmosfære av CO2, tunge skyer av svovelsyre, et kvelende trykk og temperaturer på opp mot 460 grader på overflaten. Den store forskjellen på Venus og jorden er et av solsystemets største mysterier.
Nå har en gruppe astronomer funnet en mulig forklaring – og den tar utgangspunkt i planetenes barndom.
I det unge solsystemet ble planetene ofte truffet av andre legemer, noen av dem på størrelse med Mars.
Det unge solsystemet var et virvar av store og små legemer som jevnlig dundret inn i hverandre.
Hittil har forskerne antatt at Venus og jorden har vært like utsatt for slike sammenstøt, men ved hjelp av 4000 datasimuleringer har forskere ved University of Arizona i USA funnet ut at det har vært en viktig forskjell.
Venus tok støyten for jorden
Simuleringene viste at omkring halvparten av de kollisjonene jorden var utsatt for, bare var streifskudd – altså at de fremmede legemene bare streifet jorden. Kollisjonene har senket farten på himmellegemene, som senere har beveget seg innover i solsystemet, der de har truffet Venus.
Den lavere hastigheten gjorde at de ble helt slukt av Venus, og dermed sørget tvillingplaneten vår for at de ikke kunne treffe jorden igjen.
De to typene sammenstøt ga dessuten en skjev fordeling av det materialet jorden og Venus har tatt opp. I sammenstøt med jorden har bare skorpen og den ytre mantelen hos de fremmede legemene etterlatt seg materiale, mens de tyngre indre lagene, også jernholdige kjerner, har blitt slukt av Venus.
Simuleringene tegner et bilde der Venus har blitt utsatt for flere voldsomme kollisjoner enn jorden, og det kan ha bidratt til at Venus har utviklet seg annerledes.
Ifølge forskerne kan bombardementet av Venus kanskje forklare hvorfor planeten ikke har noen måne, hvorfor den mangler et magnetfelt, og hvorfor den roterer mye langsommere enn jorden – grunnleggende forskjeller som kan være avgjørende for de to planetenes senere skjebne.
