1. Isvegg på Miranda
Bildet av den imponerende isveggen på Miranda ble tatt av Voyager 2 i januar 1986.
Hopp ut fra en kilometerhøy isvegg
Turister skal reise minst tre milliarder kilometer for å komme fram til Uranus' måne Miranda – men til gjengjeld venter en unik opplevelse.
Hovedattraksjonen, månens 10–15 kilometer høye isvegg, er så bratt at det ikke gir mening å klatre rundt på den med vanlig klatreutstyr. I stedet flyr du med et lite fartøy til den øverste kanten av veggen. Ikledd en romdrakt med små rakettmotorer tar du det store spranget ut over kanten.
I den svake tyngdekraften svever du stille og rolig ned. Selv etter et minutt er ikke farten mer enn 17 kilometer i timen, og du har bare falt 142 meter.
Isveggen har eksistert i millioner av år, men det er en gåte hvordan den er dannet – kanskje etter et sammenstøt der selve Miranda ble brutt opp i en sky av store isblokker som så samlet seg igjen til en ny utgave av den gamle månen.
Reisetid t/r: 3–5 år med framtidens atomdrevne rakett.
Utstyr: Romdrakt med små rakettmotorer.
2. Vulkaner på Io
Overflaten på Jupiter-månen Io blir hele tiden endret av vulkaner og tidevannskrefter.
Ekstremferie på vulkaner
Er du en vågehals, er en reise til den vulkanske jupitermånen Io verdt å vurdere. Her vil du møte svovelvulkaner, lavasjøer og opptil 17 kilometer høye fjell.
Overflaten på Io er i kontinuerlig bevegelse fordi månen er utsatt for de voldsomme tidevannskreftene fra Jupiter og nabomånene Ganymedes og Europa.
Men opplevelsene har en pris. Du kan bare bevege deg ut fra romskipet på korte utflukter på grunn av den livstruende partikkelstrålingen som hersker på Io. Og du må være iført en spesialbygd romdrakt i et materiale som fortsatt ikke er utviklet.
Reisen går av samme grunn via nabomånen Callisto, der et romskip med veldig tykke vegger bringer deg det siste stykket til Io.
Reisetid t/r: 1–2 år med et raskt, atomdrevet romskip.
Utstyr: Strålingssikker drakt.
3. Krater på månen
Copernicuskrateret ble skapt for 800 millioner år siden av en asteroide på størrelse med Mount Everest.
Gå på oppdagelsesferd i månens historie
Er du mer interessert i en «svipptur», er nedslagskrateret Copernicus på månens forside en av de mer jordnære attraksjoner.
Krateret ble dannet for omkring 800 millioner år siden, og når du står på kanten, ser du akkurat ned i en av de mest dramatiske begivenheter i månens historie.
Det 93 kilometer brede krateret er resultatet av et gigantisk nedslag. Beregninger viser at det har krevd en asteroide på størrelse med Mount Everest å slå det store hullet i overflaten.
På grunn av det ujevne terrenget er det nødvendig å lande et stykke fra krateret og kjøre den siste delen i månebil. Bunnen av Copernicuskrateret ligger fem kilometer under kanten, og veggene er bratte, så vil du helt ned, kan turen ta tre dager. I skyggen fra kraterets sider kan temperaturen komme ned på -170 °C.
Reisetid t/r: 2 uker.
Utstyr: Romdrakt og månebil med trykkabin.
4. Geysirer på Enceladus
Geysirene på Enceladus skyter lenger opp enn øyet kan se. En del av dampen ender som ispartikler i Saturns ringer.
Se geysirer skyte vann ut i verdensrommet
Saturns lille måne Enceladus ses allerede under innflyvningen som en fantastisk hvit isklode.
Når romskipet nærmer seg overflaten, vil kapteinen legge kursen slik at du og de andre passasjerene får fritt utsyn til de enorme geysirene som skyter opp fra de berømte «tigerstripene» – et system av kløfter i nærheten av månens sørpol.
Det er også i dette spesielle området romskipet lander. Og i det øyeblikket du tråkker ut på overflaten, merker du tydelig at du befinner deg i en helt annen verden enn den du kommer fra.
Tyngdekraften på Enceladus er bare en hundredel av det vi er vant med på jorden, så i lange sprang kan du nærmest sveve til en av kløftene for å se nærmere på geysirene. Og er du spesielt dristig, kan du dale ned i kløften for å finne geysirenes kilde.
Astronomene mener at geysirene fødes av et ti kilometer dypt hav som finnes under overflaten på den sørlige halvkulen av månen. Ved hjelp av data fra romsonden Cassini har de dessuten fastslått at geysirene består av blant annet vanndamp, hydrogen, saltkrystaller og ispartikler.
En del av vanndampen som skytes ut av geysirene, faller ned på overflaten igjen som snø mens resten forlater månen og ender som materiale i en av Saturns ringer.
For både forskere og turister blir det spennende å se hva som gjemmer seg i de vannprøvene de bringer med hjem fra geysirene. Vanndampen er blandet opp med organiske stoffer – og det gir håp om at det kanskje kan være liv i det underjordiske havet.
Reisetid t/r: 2–3 år med et raskt atomdrevet romskip.
Utstyr: Romdrakt.
5. Fjell på Venus
380 graders varme og et ekstremt trykk gjør det umulig å gå på tur i Maxwellfjellene. De må nytes fra romskipet.
Nyt de snødekkede fjelltoppene på Venus
Når du ankommer til Venus' største severdighet, de elleve kilometer høye Maxwellfjellene, har du en overraskelse i vente: De øverste fjelltoppene er prydet av noe som ser ut som snø.
Men de egner seg ikke for skirenn, for med en temperatur på 380 grader på toppen er det ikke snakk om snø som vi kjenner det fra jorden. Antagelig består «snøen» av jernsulfid, som gir den et gyllent skjær.
Venus er et reisemål for dem som er glad i ekstreme miljøer. Overflaten er skjult av et tett skylag av svovelsyre, og temperaturen er så høy og trykket så voldsomt at det er umulig å bevege seg rundt i en romdrakt.
Planeten må oppleves fra romskipet og fra en venusbil der kabinen er konstruert som en varmeisolert ubåt som kan tåle trykket.
Reisetid t/r: Et halvt år med et atomdrevet romskip.
Utstyr: Trykk- og varmesikret venusbil.
6. Kløft på Mars
Kløften Valles Marineris er opptil 150 kilometer bred, altså fem ganger så bred som Grand Canyon i USA.
Utforsk den største kløften
Valles Marineris på Mars er 4000 kilometer lang og 5–7 kilometer dyp. Dermed får kløften vår egen Grand Canyon (446 kilometer lang) til å se ut som en strek i sanden.
Den største kløften i solsystemet er dannet for milliarder av år siden, den gangen geologiske krefter fikk overflaten på Mars til å slå sprekker.
Før du kjører ned i kløften med marsbilen, bør du gå ut og nyte utsikten. Særlig ved daggry kan du se tåke helt i bunnen av kløften, og med en god kikkert kan du ane den motsatte siden, nesten 150 kilometer unna.
Da kløften ble dannet, var Mars varmere enn i dag – kanskje med sjøer og elver på overflaten under en blå himmel med skyer. I bunnen av kløften kan du finne lagdelinger som inneholder spor av den røde planetens våte fortid.
Reisetid t/r: 8–12 måneder med atomdrevet romskip.
Utstyr: Romdrakt og marsbil.
7. Ringer rundt Saturn
Saturns ringer inneholder isblokker som kan være flere meter i tverrmål.
Se isoppvisning i evig endring
Solsystemets fysisk største severdighet er smartest å beundre på avstand. Det vil være selvmord å fly et romskip inn blant de utallige isblokkene som Saturns ringer består av.
Romskipet du reiser med, vil derfor fly over det veldig flate ringsystemet i om lag 100 kilometers høyde. Med et lite teleskop er det mulig å se de største av objektene fra denne avstanden – og følge hvordan det hele tiden skjer sammenstøt mellom dem.
Ringene framstår alltid glitrende hvite, nettopp fordi sammenstøtene alltid får nye sider av partiklene fram i lyset.
Hvor lenge Saturns isshow har vart, er astronomene dypt uenige om. Noen mener at ringene er over tre milliarder år gamle, andre at de er dannet i løpet av de siste 100 millioner årene.
Reisetid t/r: 2–3 år med et raskt atomdrevet romskip.
Utstyr: Romdrakt og teleskop.
