En komet på størrelse med Skottland har krysset grensen til solsystemet og beveger seg fram til 2031 tettere og nærmere de indre planetene.
Når kometen er lengst vekk i sin ellipseformede bane, er den en femtedel av et lysår unna, men om ti år passerer den – målt i kosmiske avstander – veldig tett forbi jorden.
Astronomer drømmer allerede nå om at de ved hjelp av sonder kan komme i nærkontakt med kjempekometen når den passerer Saturn på kloss hold og setter kursen ut av nabolaget vårt igjen.
Kosmisk stevnemøte er et rent lykketreff
Kjempekometen dukket opp i Víctor M. Blanco-teleskopet i Chile og har fått navnet 2014 UN271.
Astronomer fra University of Pennsylvania gjennomgikk seks års bilder og data fra teleskopet med superdatamaskiner da UN271 dukket opp i observasjoner fra 2014.
Kometens diameter anslåså være opptil 370 kilometer, og i så fall er kometen det hittil største himmellegemet fra solsystemets utkant som kommer så tett på solen.
Kometen 'Oumuamua som ble oppdaget i 2017, var til sammenligning 200 meter lang.
Med sin størrelse kan UN271 være snublende tett på å bli kategorisert som en dvergplanet hvis den oppfyller andre krav.
For tiden farer UN271 gjennom verdensrommet i 20 ganger avstanden fra solen til jorden.
Avstanden fra solen til jorden kalles «en astronomisk enhet», AU, og 23. januar 2031 vil UN271 være bare 10,9 AU fra solen når den passerer tett forbi Saturn.
VIDEO: Se kjempekometens rute gjennom vårt kosmiske nabolag
Jorden er den blå banen helt tett på solen, mens Saturn er gul og UN271 er lilla og turkis.
At vi i det hele tatt får besøk av kometen, er et utrolig lykketreff: UN271 beveger seg hele 40.000 AU fra jorden før den vil vender tilbake igjen – om tre millioner år!
Komet kan fortelle om jordens byggesteiner
Når kometen er tettest på, kan teleskoper på jorden undersøker kometens nærmere. De kan for eksempel finne ut om den er rund eller avlang, om den består av is eller har en komethale.
Men på grunn av kometens størrelse og atypiske bane håper forskere å komme enda nærmere og forhåpentligvis sende opp en sonde som kan ta bilder og fortelle om for eksempel alder og molekylsammensetning i kometens opprinnelsessted, den sfæriske Oortskyen.
Sfæren består av iskalde himmellegemer som omgir solsystemet, og inneholder trolig svar på hvilke grunnleggende byggesteiner som var til stede da jorden ble dannet – og derav hva det er som skaper grobunnen for liv.
Hvis prosjektet skal lykkes, må sonden sendes opp om 6–7 år.
Det vil være om lag ti AU til UN271, så det er ikke fare for kollisjon mer jorden.