18 milliarder kilometer fra jorden finnes grensen mellom den gigantiske gassboblen av partikler med elektrisk ladning som omslutter solsystemet vårt, og det interstellare rommet.
Selve boblen kalles for heliosfæren og dannes av kraftige vinder fra solen som sender partikler ut i randområdet og dermed beskytter solsystemet vårt mot farlig stråling.
Bare to fartøyer har noen gang brutt gjennom solsystemets skjold, og området er derfor fortsatt relativt uutforsket.
Men nå har data fra tre ulike Nasa-fartøyer gitt et mer detaljert innblikk i hvordan selve ytterkanten av solsystemet vårt ser ut. Og det viser seg at den ikke er like ensartet som vi kanskje trodde.
Plutselig endring gjorde det mulig
I en ny studie som nettopp er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Astronomy, har forskere fra blant annet Princeton University sett på data fra Nasa-sonden IBEX, som ble sendt i bane rundt jorden i 2009 for å kartlegge heliosfæren.
Deretter samlet forskerne tallene med data fra tvilling-sondene Voyager 1 og 2, som etter 35 års romreise slo gjennom heliopausen i henholdsvis 2012 og 2018.