heliosfæren

Forskere gjør mystisk oppdagelse ytterst i solsystemet vårt

Grensen mellom den gigantiske gassboblen som omslutter solsystemet, og det interstellare rommet skjuler flere overraskelser. Det avslører ny studie der astronomene har sett på data fra tre romfartøyer.

Grensen mellom den gigantiske gassboblen som omslutter solsystemet, og det interstellare rommet skjuler flere overraskelser. Det avslører ny studie der astronomene har sett på data fra tre romfartøyer.

NASA

18 milliarder kilometer fra jorden finnes grensen mellom den gigantiske gassboblen av partikler med elektrisk ladning som omslutter solsystemet vårt, og det interstellare rommet.

Selve boblen kalles for heliosfæren og dannes av kraftige vinder fra solen som sender partikler ut i randområdet og dermed beskytter solsystemet vårt mot farlig stråling.

Bare to fartøyer har noen gang brutt gjennom solsystemets skjold, og området er derfor fortsatt relativt uutforsket.

Men nå har data fra tre ulike Nasa-fartøyer gitt et mer detaljert innblikk i hvordan selve ytterkanten av solsystemet vårt ser ut. Og det viser seg at den ikke er like ensartet som vi kanskje trodde.

Plutselig endring gjorde det mulig

I en ny studie som nettopp er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Astronomy, har forskere fra blant annet Princeton University sett på data fra Nasa-sonden IBEX, som ble sendt i bane rundt jorden i 2009 for å kartlegge heliosfæren.

Deretter samlet forskerne tallene med data fra tvilling-sondene Voyager 1 og 2, som etter 35 års romreise slo gjennom heliopausen i henholdsvis 2012 og 2018.

Solens beskyttende skjold

  • Heliosfæren er den boblen av partikler med elektrisk ladning som alltid strømmer ut fra solen og omslutter solsystemet vårt.

  • Heliopausen markerer selve grensen mellom heliosfæren og det interstellare rommet.

  • Heliosfæren er så stor at bare to menneskeskapte objekter har forlatt den: Voyager 1 og Voyager 2, som begge ble sendt av gårde i 1977 med en hastighet på mer enn 60.000 km/t og først brøt gjennom solsystemets skjold og ut i det interstellare rommet i henholdsvis 2012 og 2018. 35 og 41 år etter at de forlot jorden.

Ved å analysere målingene fra de tre sondene oppdaget forskerne en plutselig endring i trykket fra solvinden allerede i 2014 som gjorde det mulig å finstudere grensen og få et mer detaljert bilde av formen den antar.

Oppdaget gigantiske bølger

I selve heliopausen, som markerer grensen, oppdaget de flere gigantiske krusninger eller bølger på størrelse med 10 astronomiske enheter (én astronomisk enhet svarer til avstanden mellom jorden og solen).

De registrerte også store forskjeller i avstanden til selve grenseområdet, noe som tyder på at formen på den gigantiske gassboblen ikke er ensartet og alltid endrer seg.

Astronomene håper å skaffe seg mye mer kunnskap om solsystemets ytterste post når Nasas IMAP-sonde etter planen skal avløse IBEX i 2025 og dermed tilføre bedre utstyr til å kartlegge det enorme området.