For 60 år siden hevdet den polske astronomen Kazimierz Kordylewski at han hadde sett samlinger av støv som gikk i bane rundt jorda.
Siden har ingen sett disse støvmånene – før nå.
Ungarske astronomer har ved hjelp av spesielle filtre på teleskopene sine gjenoppdaget et av støvkornene, og akkurat som månen befinner den seg i en avstand på 400 000 kilometer fra jorda.
Støvmånen svever i et smørøye
Støvkornets posisjon faller sammen med et såkalt lagrangepunkt, som er steder i verdensrommet der det er likevekt mellom gravitasjonsfeltene til et stort og et lite himmellegeme.
Når to store objekter – som jorda og månen – går i bane rundt hverandre, skaper de overlappende gravitasjonsfeltene fem stabile punkter der små himmellegemer kan oppholde seg uten å falle inn mot noen av de store objektene eller bli slynget vekk fra systemet.
Støvmånen befinner seg i det punktet som kalles L5.
Støvmånen har samlet seg i likevektspunktet L5. Det finnes fem slike såkalte likevekstpunkter, der jorda og månen opphever tyngdefeltene til hverandre.
Støvmånen vil spre seg igjen
Det kan være flere årsaker til at ingen har sett støvet før.
Det er vanskelig å få øye på små partikler på et bakteppe av lysende stjerner og galakser, og dessuten har støvmånen kanskje vært oppløst i perioder.
Det er likevekt i tyngdefeltet L5 (hvit sirkel), og derfor kan en del av støvmånen (røde og svarte prikker) kretse i L5 uten å bli slynget vekk.
Datasimuleringer har vist at solas tyngdekraft kan forstyrre stabiliteten i lagrangepunktene, og forstyrrelsen vil sannsynligvis være nok til at støvet blir spredt igjen.
Oppdagelsen av støvmånen i L5-punktet innebærer at det er en dårlig idé å plassere satellitter her. Når punktet kan samle støv, vil det også kunne samle romskrot, som vil være til fare for satellittene.