Planetene som går i bane rundt solen, beveger seg i forbausende stabile og forutsigbare baner. Men hvor stabilt er egentlig solsystemet vårt? Det har to kanadiske fysikere valgt å undersøke.
Hovedkonklusjonen i artikkelen er at selv små gravitasjonspåvirkninger kan forårsake dramatiske effekter på grunn av de kaotiske og komplekse kreftene som settes i sving.
Hvis avstanden mellom Neptun og solen endres med bare 0,1 prosent, kan ting gå virkelig galt i solsystemet vårt.
Det vil gjøre risikoen for at solsystemet rammes av kaos, ti ganger så stor.
Katastrofen stammer fra vårt eget solsystem
Et mulig scenario kunne være en ustabilitet hos den minste planeten i solsystemet, Merkur.
Merkurs perihelium – det stedet i en planets bane der den er nærmest stjernen sin, i dette tilfellet solen – forskyver seg med omkring en og en halv grad hvert tusende år.
Hvis Merkur og Jupiter skulle være så uheldige å synkronisere banene sine, så er det én prosents sjanse for at Merkur vil bli trukket ut av banen sin.
Det ville bety at Merkur enten blir slynget helt ut av solsystemet eller kommer på kollisjonskurs med Venus, solen eller til og med jorden i løpet av de neste tre til fire milliarder årene.
«Solsystemets vei til dynamisk ustabilitet bestemmes til sjuende og sist av kaos. Den mest sannsynlige veien til ustabilitet er imidlertid en resonans mellom Merkur og Jupiter, noe som fører til en økning i Merkurs eksentrisitet. Dette kan føre til en kollisjon med Venus», forklarer Garett Brown, som er doktorgradsstudent i fysikk ved universitetet i Toronto og en av forfatterne bak studien, på Twitter.
Selv en 0,1 prosents endring i Neptuns avstand fra solen kan utløse en rekke apokalyptiske begivenheter, viser simuleringer.
Fysikerne undersøkte også hva som ville skje hvis en forbipasserende stjerne skulle komme for nær solsystemet vårt.
Mens Merkur er den planeten som er nærmest solen, befinner Neptun seg lengst unna. Neptun kan derfor være sårbar overfor innblanding utenfra.
Katastrofen kommer utenfra
Hvis en forbipasserende stjerne, som ikke engang trenger være så stor som vår egen sol, ender med å trekke Neptun ut av banen sin, vil den senere snøballeffekten ha katastrofale konsekvenser for resten av solsystemet.
Virkningene fra en forstyrrelse på bare 0,1 prosent – noe som svarer til 4,5 millioner kilometer i Neptuns såkalte semi-hovedakse – ville spre seg til jorden og Mars på bare tjue millioner år.
En forstyrrelse på 10 prosent ville ende i en katastrofe for både oss og den røde planeten.
Faren for at solsystemet vårt ender i kaos hvis Neptun (lengst ute til høyre) forstyrres av en forbipasserende stjerne, er veldig liten. Skulle katastrofen inntreffe, vil det ta flere millioner år før vi vil merke virkningene på jorden. I løpet av den tiden vil solen allerede ha brent ut. I et annet scenario utløses katastrofen ved at Merkur (lengst til venstre) endrer bane.
Forskerne utførte 2880 simuleringer i dataprogrammet sitt, og 960 av disse hadde forstyrrelser som var for små til å måles.
I fire av simuleringene ville Merkur treffe Venus, mens 26 simuleringer viste ulike scenarioer med kaos.
Ett scenario var en kollisjon mellom jorden og Mars, mens en del av de siste scenarioene utspilte seg på en måte der Uranus, Neptun og Merkur ville bli slynget helt ut av solsystemet vårt.
Det er imidlertid ingen grunn til panikk. I løpet av de neste hundre milliarder årene vil det bare skje tjue ganger at en stjerne kommer nær nok en av planetene i solsystemet vårt til at det vil forstyrre banen.