Eksoplanet øker sjansen for en ukjent planet i solsystemet

Kartleggingen av banen til en eksoplanet 336 lysår unna oss styrker teorien om at vårt eget solsystem gjemmer på en planet vi ikke har oppdaget enda.

Kartleggingen av banen til en eksoplanet 336 lysår unna oss styrker teorien om at vårt eget solsystem gjemmer på en planet vi ikke har oppdaget enda.

M. Kornmesser/Hubble/ESA

I flere tiår har astronomer vært på jakt etter en ukjent planet i solsystemet, den såkalte Planet 9. Ifølge teorien finnes den 13–26 ganger så langt fra solen som den ytterste av de kjente planetene, Neptun.

Planet 9 er aldri observert, men banene hos seks mindre kloder i utkanten av solsystemet tyder på at de påvirkes av tyngdekraften fra et ukjent himmellegeme som er om lag ti ganger så tungt som jorden.

©

Seks små kloder avslører Planet 9

Teorien om en ukjent Planet 9 langt ute i solsystemet bygger på observasjoner av banene hos seks små kloder i Kuiperbeltet. Banene (blå) kan bare forklares hvis de påvirkes av tyngdekraften fra et større himmellegeme med en fjern og veldig avlang bane (rød), som ligger mye lenger ute enn Neptuns bane (gul).

Hvis Planet 9 eksisterer, kan den antagelig beskrives slik:
Type: Gassplanet.
Diameter: 2–4 ganger jordens.
Masse: 10 ganger jordens eller 0,6 ganger Neptuns.
Avstand til solen: 400–800 ganger så stor som jordens.
Omløp: 10.000-20.000 år.

Svakheten ved teorien om Planet 9 er at astronomene hittil har ansett det for usannsynlig at en så stor planet kan ende i en stabil bane så langt fra solen. Men nå viser observasjoner av et eksoplaneten 336 lysår unna fra oss at det er mulig.

Eksoplanet svarer til Planet 9

Eksoplaneten med navnet HD 106906 b går i bane rundt en dobbeltstjerne som bare er 15 millioner år gammel.

Forskere ved University of California i USA har fulgt planeten siden 2004 og fastslår at banen er avlang og stabil, og at den i gjennomsnitt ligger i en avstand til dobbeltstjernen som er 25 ganger så stor som avstanden mellom Neptun og solen – altså en plassering som svarer til den Planet 9 kan ha i solsystemet vårt.

For stor til plasseringen

HD 106906 b er elleve ganger så stor som Jupiter. Så store planeter kan ikke dannes så langt fra stjernene sine, og forskerne har derfor tenkt ut et scenario som forklarer hvordan eksoplaneten er havnet i sin nåværende bane.

Eksoplaneten HD 106906 b ble antagelig dannet tett på dobbeltstjernen sin og siden slynget ut i en mye fjernere bane. Det samme kan ha skjedd for en ukjent planet i solsystemet vårt.

© Ken Ikeda Madsen

1. Den nyfødte planeten vandrer inn mot dobbeltstjernen sin

Eksoplaneten HD 106906 b fødes i en skive av støv og gass som virvler tett omkring en dobbeltstjerne. Friksjonsmotstand i skiven får planeten til gradvis å miste fart, slik at den vandrer lenger inn mot dobbeltstjernen (grønn pil).

© Ken Ikeda Madsen

2. Stjernenes tyngdekrefter slynger ut planeten

De to stjernene innerst i solsystemet roterer om hverandre, noe som gir veldig sterke tyngdepåvirkninger. Siden planeten kommer helt tett på, slynger kreftene den utover i en spiralbevegelse (rød pil) vekk fra stjernene.

© Ken Ikeda Madsen

3. En fremmed stjerne gir planeten en stabil bane

Spiralbevegelsen fører planeten lenger og lenger ut, men før den rekker å forlate solsystemet, påvirkes den av en forbipasserende stjerne (gul pil). Stjernens tyngdekrefter bringer planeten inn i en stabil, men avlang bane (blå pil).

Det kan ha skjedd ved at tyngdepåvirkninger fra dobbeltstjernen har slynget den utover i en spiralbevegelse, og at en forbipasserende tredje stjerne deretter har låst den fast i en stabil bane.

Det samme kan ifølge forskerne ha skjedd for Planet 9 i solsystemets barndom, like etter at planetene ble dannet.