Ceres

Ceres – Solsystemets interessante dvergplanet

Ceres ble oppdaget i 1801, og ble i 2015 den første dvergplaneten som fikk besøk av et romfartøy. Det historiske besøket førte til en rekke oppdagelser som har gjort forskere veldig interessert i den lille planeten.

Ceres ble oppdaget i 1801, og ble i 2015 den første dvergplaneten som fikk besøk av et romfartøy. Det historiske besøket førte til en rekke oppdagelser som har gjort forskere veldig interessert i den lille planeten.

Shutterstock

Ceres: opprinnelse og oppdagelse

Ceres er oppkalt etter den romerske gudinnen for jordbruk. Dvergplaneten ble skapt for omkring 4,5 milliarder år siden sammen med resten av solsystemet.

Forskere beskriver Ceres som en såkalt embryoplanet, noe som beskriver en planet som ikke ble fullt utviklet.

Teorien er at Jupiters sterke tyngdekraft forhindret dvergplaneten i å bli en «ferdig» planet.

Det var den italienske astronomen Giuseppo Piazzi som oppdaget Ceres, 1. januar 1801.

Først ble himmellegemet klassifisert som en asteroide, men i 2006 ble Ceres kategorisert som en dvergplanet blant annet på grunn av størrelsen.

Ceres: posisjon i solsystemet

Ceres er den eneste dvergplaneten i vårt indre solsystem, og den er det største himmellegemet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Avstanden mellom Ceres og solen er 2,8 AU (astronomiske enheter). 1 AU svarer til den gjennomsnittlige avstandene mellom jorden og solen.

Avstanden på 2,8 AU innebærer at det tar lyset fra solen om lag 22 minutter å nå Ceres og om lag 8 minutter for lyset fra solen å nå jorden.

Asteroidebelte

Asteroidebeltet ligger mellom Mars og Jupiter i solsystemet vårt

© McREL/NASA

Hvor stor er Ceres i sammenlignet med jorden?

I diameter er jorden om lag 13 ganger så stor som Ceres. Nedenfor kan du se flere sammenligninger mellom Ceres og jorden.

Her kan du derfor se en forskjellene mellom dvergplaneten og planeten vår.

Dvergplaneten Ceres
© Shutterstock

Ceres

  • Diameter: 952,4 km
  • Omkrets: 2.992,1 km
  • Masse: 947 x 1018 kg
  • Tyngdeakselerasjon: 0,28 m / s2
  • Overflatetemperatur: -105 ° C
  • Avstand til solen: 2,8 AU
  • Rotasjon: 9 timer
  • Bane omkring solen: 4,6 år
Planeten jorden
© Shutterstock

Jorden

  • Diameter: 12 742 km
  • Omkreds: 40 030,2 km
  • Masse: 597,2 x 1022 kg
  • Tyngdeakselerasjon: 9,80665 m / s2
  • Overflatetemperatur: 14 ° C
  • Avstand til solen: 1 AU
  • Rotasjon: 24 timer
  • Bane omkring solen: 1 år

Ceres Dawn Mission

I 2007 sendte Nasa opp sonden Dawn for å undersøke de to største himmellegemene i asteroidebeltet, Ceres og Vesta.

Fire år senere ankom Dawn til Vesta, og litt over et år senere begynte reisen mot Ceres. Det ble en tur på 30 måneder, og 5. mars 2015 ankom Dawn til dvergplaneten.

Ceres Dawn Mission

Ceres Dawn Mission, illustrasjon fra NASA.

© Shutterstock

Vann på Ceres

Mens Dawn gikk i bane rundt Ceres, undersøkte sondens infrarøde kameraer planetens overflate for å avsløre grunnstoffer og mineralske sammensetninger.

Flere områder lyste opp i kameraene, inkludert Occator-krateret på Ceres' sørside.

Områdene viste seg å inneholde saltavleiringer av natriumkarbonat som antagelig stammer fra en flytende væske som er presset opp til overflaten og fordampet.

Hvor væsken kom fra, ble imidlertid først avklart i 2020, da data fra sondens siste målinger og bilder ble endelig analysert.

Ifølge forskning publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature stammer væsken fra et reservoar av saltlake eller saltholdig vann som er omkring 40 kilometer dypt og flere hundre kilometer bredt.

På Ceres vil vann raskt fordampe, men Dawn avslørte at saltavleiringene fortsatt inneholdt vann, noe som tyder på at det fortsatt strømmer væske i reservoaret, og at det fortsatt er geologiske prosesser som presser opp materiale fra dypet.

Organisk materiale på Ceres

I tillegg til vann fant Nasa også tegn på organisk materiale som for eksempel karbon omkring Ernut-krateret som befinner seg på Ceres' nordlige side.

Forskerne mener ikke at molekylene stammer fra en ekstern kilde, for eksempel i form av en asteroide som brakte molekylene med i et nedslag, men at de er dannet på Ceres.

Funnet av organisk materiale og vann kan være et tegn på at Ceres en gang har vært beboelig.

Om det faktisk har vært liv på dvergplaneten, vil bare ytterligere ekspedisjoner kunne svare på.

Ceres og framtidige sonder

Selv om Ceres har fanget forskernes interesse, er det i dag ingen nye ekspedisjoner planlagt.

I fiksjonens verden er det derimot massevis av eksempler på hva som kan skje med Ceres i framtiden.

I science fiction serien The Expanse (2015) følger vi politibetjenten Joe Miller som har i oppgave å finne den forsvunne kvinnen Julie Mao.

Ceres i The Expanse er i dette tilfellet en velutviklet romstasjon der Joe Miller begynner detektivarbeidet sitt. TV-serien spekuleres i å finne sted omkring år 2350 – hvordan virkeligheten utvikler seg, kan bare bestemmes av framtiden.