Astronomene måler og veier verdensrommet

Radiosignaler måler avstand

Ut fra omløpstiden har astronomene beregnet planetenes avstand til sola, og ved å sende av gårde romsonder kan de nå også bestemme avstanden til selv små objekter i de fjerneste områdene av solsystemet.

Tidligere i 2019 passerte romsonden New Horizons Ultima Thule, det fjerneste himmellegemet sonden har observert så langt. Ved å sende radiosignaler mellom sonden og jorda kunne forskerne beregne at Ultima Thule er 6,47 milliarder kilometer unna.

Kunnskap om himmellegemenes posisjoner er avgjørende for å kunne navigere presist i verdensrommet og for eksempel reise til Mars.

Pulsarblink avslører masse

Normalt må astronomene sende en sonde ut til et himmellegeme for å måle massen. Når romfartøyet passerer for eksempel en planet, en måne eller en asteroide, trekker det i fartøyet, og tyngdepåvirkningen avslører massen.

Men forskerne kan nå bruke glimt fra pulsarer – små roterende stjerner – til å veie selv små asteroider, helt uten å forlate jorda. I løpet av de kommende sju årene skal målinger av lyset fra 20 pulsarer gi mer presise målinger av masse enn det er mulig å få med sonder.

Stjerner røper solens hastighet

Når astronomene skal måle den hastigheten solsystemet har når det beveger seg rundt Melkeveiens sentrum, er det som å sitte i en bil og måle farten uten tilgang til et speedometer. Bilens fart kan måles i forhold til omgivelsene, men astronomene har ikke noe fast holdepunkt de kan bruke, for alt i Melkeveien er i bevegelse.

Men astronomene har funnet en snedig metode. Farten til sola kan bestemmes ut fra de andre stjernenes fart i forhold til den. I eksempelet med bilen svarer det til å bestemme din egen fart ved å måle hvor raskt de andre bilene kjører i forhold til deg.

Til det formålet har astronomene brukt data om 216 201 stjerner, som blant annet stammer fra Gaia-teleskopet.