Radiosignaler måler avstand
Ut fra omløpstiden har astronomene beregnet planetenes avstand til sola, og ved å sende av gårde romsonder kan de nå også bestemme avstanden til selv små objekter i de fjerneste områdene av solsystemet.
Tidligere i 2019 passerte romsonden New Horizons Ultima Thule, det fjerneste himmellegemet sonden har observert så langt. Ved å sende radiosignaler mellom sonden og jorda kunne forskerne beregne at Ultima Thule er 6,47 milliarder kilometer unna.
Kunnskap om himmellegemenes posisjoner er avgjørende for å kunne navigere presist i verdensrommet og for eksempel reise til Mars.
Pulsarblink avslører masse
Normalt må astronomene sende en sonde ut til et himmellegeme for å måle massen. Når romfartøyet passerer for eksempel en planet, en måne eller en asteroide, trekker det i fartøyet, og tyngdepåvirkningen avslører massen.
Men forskerne kan nå bruke glimt fra pulsarer – små roterende stjerner – til å veie selv små asteroider, helt uten å forlate jorda. I løpet av de kommende sju årene skal målinger av lyset fra 20 pulsarer gi mer presise målinger av masse enn det er mulig å få med sonder.
Stjerner røper solens hastighet
Når astronomene skal måle den hastigheten solsystemet har når det beveger seg rundt Melkeveiens sentrum, er det som å sitte i en bil og måle farten uten tilgang til et speedometer. Bilens fart kan måles i forhold til omgivelsene, men astronomene har ikke noe fast holdepunkt de kan bruke, for alt i Melkeveien er i bevegelse.
Men astronomene har funnet en snedig metode. Farten til sola kan bestemmes ut fra de andre stjernenes fart i forhold til den. I eksempelet med bilen svarer det til å bestemme din egen fart ved å måle hvor raskt de andre bilene kjører i forhold til deg.
Til det formålet har astronomene brukt data om 216 201 stjerner, som blant annet stammer fra Gaia-teleskopet.
Farten til andre stjerner røper solas egen fart

Tre målinger avslører stjerners hastighet
En stjernes fart gjennom verdensrommet beregnes ut fra tre faktorer: avstanden til sola og to typer hastighet, tangensialhastigheten (gul) og radialhastigheten (blå). Beregninger av de tre faktorene avslører stjernens hastighet i forhold til sola, romhastigheten (rød).
Radialhastighet
er stjernens fart vekk fra eller mot synsretningen.
Tangensialhastighet
er stjernens fart vinkelrett på avstanden til sola. Den beregnes ut fra stjernens bevegelse over himmelen egenbevegelse (blå pil).
Romhastighet
er stjernens reelle hastighet i forhold til sola.
Stjerner med spesifikk fart uteblir
Stjernene har ulike hastigheter – noen er raskere enn sola, mens andre beveger seg saktere. Men en bestemt hastighet er det nesten ingen stjerner
som har: 240 km/s langsommere enn sola. Forskerne tolker det som stjerner som ikke har beveget seg. Den tomme plassen i datasettet gir et nullpunkt i relasjon til sola, som avslører at solas hastighet er nettopp 240 km/s.