Missilsonde skal dytte asteroide ut av kurs

22 000 kjente asteroider går i bane som nærmer seg jorden, men den største trusselen kommer fra dem vi fortsatt ikke har oppdaget. Derfor trapper astronomene nå opp overvåkingen og øver seg på å dytte asteroider vekk fra kloden vår.

22 000 kjente asteroider går i bane som nærmer seg jorden, men den største trusselen kommer fra dem vi fortsatt ikke har oppdaget. Derfor trapper astronomene nå opp overvåkingen og øver seg på å dytte asteroider vekk fra kloden vår.

I ukevis har den lysende flekken på nattehimmelen blitt større. Asteroiden Bennu er på kollisjonskurs med jorden.

Plutselig blusser himmelen opp. Bennu har nådd atmosfæren. 65 kilometer fra overflaten bryter den rødglødende asteroiden opp i mindre stykker som nærmer seg Sverige i 99 000 km/t.

Med et gigantisk brak dundrer den største biten seg tre kilometer ned i bakken og utløser en energi som svarer til 80 000 Hiroshima-bomber. En ildkule med en diameter på ti kilometer reiser seg mot himmelen.

Trykkbølgen brer seg ubønnhørlig. Bygninger og broer kollapser, mens alle trær i ti mils omkrets rives over ende. Selv i Trondheim, 70 mil unna, ryster et jordskjelv på 7,5 husene i grus.

Asteroide Bennu.

Bennu har en diameter på over en halv kilometer og passerer jorden på faretruende kloss hold om 100 år.

© JAXA, University of Tokyo, Kochi University, Rikkyo University, Nagoya University, Chiba Institute of Technology, Meiji University, University of Aizu and AIST.

Da Nasa i 2017 sendte sonden OSIRIS-REx ut mot asteroiden Bennu for å samle inn asteroidestøv, en virkelig presisjonsmanøver, var det ikke bare for å lære mer om solsystemets fødsel.

Bennu utgjør også en reell trussel og kan innen 200 år dundre inn i jorden med katastrofale konsekvenser.

Nå skal ny teknologi gjøre det mulig å oppdage de farlige asteroidene tidligere, mens missilsonden DART skal vise om asteroider som Bennu kan dyttes ut av kurs.

20 000 asteroider kan treffe oss

Astronomene rangerer de truende asteroidene på en skala som kombinerer to kriterier. Det ene er risikoen for et nedslag, mens det andre er skaden nedslaget vil gjøre.

På toppen av listen finner vi den store asteroiden 1950 DA, med et tverrsnitt på 1,3 kilometer. En kollisjon med jorden vil kunne legge et helt kontinent øde. Risikoen for at kjempen treffer kloden, er 1/8300. Et eventuelt nedslag vil imidlertid først finne sted i år 2880, noe som gir oss god tid til å ta våre forholdsregler.

Asteroide kan treffe jorden allerede i 2022

Asteroide rammer Jorden.
© Shutterstock

Én kan ødelegge et kontinent, mens en annen kan ramme oss allerede neste år. Astronomene har rangert de fem farligste asteroidene etter hvor stor risikoen er for et nedslag – kombinert med den skaden det vil gjøre. Vil du vite akkurat hvilken dato du skal søke ly? Det kan du lese mer om her:

Situasjonen er mer akutt når det gjelder den 565 meter brede Bennu, som er nummer to på listen. I 2135 passerer Bennu jorden i en avstand på bare 300 000 kilometer, noe som kan endre asteroidens bane slik at risikoen for et nedslag i år 2175–2196 kommer opp i 1/2700.

Hvis Bennu da flyr tett forbi kloden, vil det nærmest garantert komme et katastrofalt nedslag omkring år 2200.

Observasjonene av Bennu fra OSIRIS-REx kan gi forskerne uvurderlig kunnskap hvis de en dag skal endre asteroidens kurs. Bennu har nemlig vist seg å være en overraskende løs haug av grus og stein. 40 prosent av asteroidens indre er hulrom.

Dessverre kan den porøsiteten gjøre at et forsøk på å endre Bennus bane bare vil rive biter av den.

Prøvene fra Bennu skal derfor hjelpe astronomene med å beregne om det i det hele tatt er mulig å endre kursen på karbonasteroider som Bennu – og hvordan det i så fall kan gjøres.

Asteroidetypen utgjør tre fjerdedeler av de 22 000 kjente asteroidene som flyr forbi jorden innen en avstand på under 7,5 millioner kilometer, og som derfor betegnes som farlige.

Farlige asteroider

Jorden er omsvermet av 22 000 farlige asteroider som kan utslette alt fra en by til selve sivilisasjonen.

© JPL-Caltech/NASA

Den største risikoen i nær framtid kommer imidlertid fra asteroider som astronomene fortsatt ikke har oppdaget. Det ble tydelig illustrert da asteroiden 2019 OK for to år siden suste forbi jorden på bare 65 000 kilometers avstand.

Selv om asteroiden har en diameter på opp mot 130 meter, ble den først oppdaget dagen før. Størrelsen svarer til den asteroiden som i 1908 eksploderte i atmosfæren over Tunguska i Sibir.

Eksplosjonen knakk 80 millioner trær i et skogområde på størrelse med Viken fylke. Hvis asteroiden hadde eksplodert over en storby, ville katastrofen ha kostet tusenvis av menneskeliv og medført enorme materielle tap.

Hullet på himmelen i sør lappes

Ifølge Nasas beregninger er de 22 000 kjente asteroidene bare toppen av isfjellet.

Store asteroider med diametre på over en kilometer er lettest å oppdage, og astronomene antar at de kjenner til 95 prosent av dem.

Det er noe annet med de mindre asteroidene. Teleskopene våre har altså bare funnet 45 prosent av asteroidene med et tverrsnitt på 140–1000 meter, som kan utslette et land, men bare 0,15 prosent av asteroidene med en diameter på under 140 meter. Derfor blir de som regel først oppdaget når de kolliderer med jorden.

Det skjedde senest i 2013, da en asteroide med en diameter på 20 meter braket ned gjennom atmosfæren med en hastighet på over 60 000 km/t og eksploderte over byen Tsjeljabinsk i Uralfjellene.

VIDEO: Asteroide eksploderer over Russland

Over 7000 bygninger ble skadet, og 1500 mennesker måtte innlegges på sykehus. Hoveddelen av de materielle skadene var vinduer som ble blåst i stykker, mens de fleste innleggelsene skyldtes sår etter flygende glasskår.

Et varsel på bare én dag ville ha muliggjort en evakuering, mens myndighetene med et par dagers varsel kunne ha dekket til vinduer og unngått de fleste skader på bygninger.

Nye teleskoper skal varsle nedslag

Slike varsler har siden 2015 kommet fra de to ATLAS-teleskopene på Hawaii. Målet er å kunne gi tre ukers varsel for en mellomstor asteroide som kan føre til ødeleggelser for et helt land, en ukes varsel for et nedslag som kan ødelegge en millionby, og en dags varsel for asteroider på størrelse med den som eksploderte over Tsjeljabinsk.

ATLAS-teleskopene har imidlertid en dødvinkel som svarer til 30 prosent av himmelen over den sørlige halvkule, og derfor bygges nettverket nå ut med to teleskoper, i Sør-Afrika og Chile.

Samtidig planlegger Den europeiske romorganisasjonen (ESA) fire innovative teleskoper fordelt rundt på kloden.

Teleskopene fungerer som flueøyne og har brede synsfelt som kan oppdage farlige asteroider med diametre på opp til 40 meter før de treffer atmosfæren. Det første flueøyet blir bygget på Sicilia og innleder observasjonene sine i løpet av 2021.

ESA Flyeye-teleskop

ESAs Flyeye-teleskoper er utstyrt med flere linser, akkurat som fasettøynene til en husflue, noe som gir et bredt synsfelt.

© A.Baker/ESA

Fra 2025 vil overvåkingen bli markant forbedret når Nasa tar i bruk et nytt romteleskop. Med Near-Earth Object Surveillance Mission (NEOSM) skal organisasjonen finne 90 prosent av alle farlige asteroider med tverrsnitt på over 140 meter og tusenvis av små asteroider med diametre på ned til 30 meter – mens de fortsatt er langt fra jorden.

Asteroide dyttes ut av kurs

Hvis en stor asteroide er på kollisjonskurs med jorden, vil vi ofte ha flere år på å avverge nedslaget. I årenes løp har fysikere, astronomer og oppfinnere foreslått mange kreative metoder, for eksempel å sprenge asteroiden i fillebiter med en atombombe.

Men det mest realistiske forsvaret er å endre asteroidens kurs langt fra jorden ved å treffe den med en sonde. 22. juli 2021 sender Nasa opp missilsonden Double Asteroid Redirection Test (DART), som i oktober 2022 skal teste strategien i praksis.

DART sendes ut til den 780 meter brede asteroiden Didymos, som har en mindre asteroide, kalt Didymoon, med en diameter på 160 meter, i bane rundt seg.

Den 500 kilo tunge DART-sonden skal dundre rett inn i Didymoon i 21 000 km/t. Sammenstøtet ventes å senke månens hastighet litt. Den bruker nå 11,9 timer på en runde rundt Didymos, og den perioden vil endres med flere minutter – nok til at teleskoper på jorden kan registrere det.

Ny sonde analyserer skuddsår

Forskerne får imidlertid mye mer detaljerte data når ESA i 2024 sender opp sonden Hera, som to år senere kommer fram til Didymos.

Gjennom et halvt år følger Hera de to asteroidene. Den skal blant annet undersøke Didymoons masse og måle akkurat hvor mye støtet fra DART har forandret banen. Samtidig blir krateret etter sammenstøtet fotografert med en oppløsning på bare ti centimeter, mens radarskanninger av Didymoon vil vise om den, akkurat som Bennu, er en løs haug av stein og grus.

Av de i alt 1786 farlige asteroidene som har en diameter på over 140 meter, er 75 prosent porøse karbonasteroider.

Erfaringene med DARTs beskytning av Didymoon vil derfor være veldig nyttig hvis en stor karbonasteroide som Bennu en gang i framtiden setter kursen mot jorden og truer med å knuse Skandinavia.

Romsonde gnager i asteroide

Hayabusa 2
© JAXA

Asteroider truer ikke bare jorden med død og ødeleggelse. De kan også løse gåten om solsystemets opprinnelse og hvordan livet oppsto. Nå har romsonden Hayabusa-2 etter en reise på mer enn 5 milliarder kilometer fraktet hjem et stykke av det opprinnelige solsystemet. Les mer her: