Snart setter romsonden Double Asteroid Redirection Test, DART, kurs mot en frontkollisjon med en asteroide som går i bane rundt solen.
DARTs selvmordsaksjon skal fastslå om eksisterende teknologi kan endre kurs på asteroider på vei mot jorden.
Gjennom en live-videolenke gir Nasa deg muligheter for – på kloss hold – å følge oppskytingen som etter planen finner sted tidlig om morgenen 24. november klokken om lag 7.20 norsk tid.
VIDEO: Følg DARTs endelige farvel til jorden her
DART skal torpedere asteroide
DART er på størrelse med en liten bil og er om bord på en SpaceX Falcon 9-rakett som løfter romfartøyet ut av jordens bane og i retning mot dobbeltasteroiden Didymos.
Romsonden når fram til asteroiden og følgesvennen Dimorphos i oktober 2022.
Sondens ene instrument, det optiske kameraet DRACO bygger på missilteknologi og er utviklet til å ta bilder av de to asteroidene og dessuten styre DART uten kommandoer fra jorden.
Etter en systemsjekk endrer DART kurs og innleder kamikazeferden.



1. DART bringes på kollisjonskurs
DART flyr forbi asteroiden 2001 CB21 på nært hold for å sjekke systemene før den setter kursen mot Didymos. Når avstanden er 38 000 kilometer, tar det automatiske navigasjonssystemet over og styrer DART inn i Dimorphos’ bane.
2. Sammenstøt skaper stort krater
DART dundrer inn i Dimorphos med en hastighet på over 21 000 km/t. Kollisjonen skaper et flere meter stort krater og sender en kolossal støvsky ut i verdensrommet. Den kan forskere lett se i teleskoper og dermed avgjøre om målet er truffet.
3. Teleskoper avslører kursendring
Et nettverk av teleskoper følger asteroidene etter sammenstøtet. Siden de to legemene går i bane rundt hverandre, kan den langvarige effekten måles – selv om Dimorphoss fart bare endrer seg 0,014 km/t etter nedslaget.
Om lag ti dager før sammenstøtet gir DART fra seg en liten satellitt som kalles LICIACube, som skal sende bilder og opplysninger tilbake til jorden.
Planetskjold skal skjerme mot asteroidekatastrofe
Den rå bevegelsesenergien fra DART som dundrer inn i Dimorphos med 6,6 km/s takket være en avansert ionmotor, burde forkorte månens omløpstid med flere minutter. Teleskoper på jorden vil kunne se forskjellen.

Månens reduserte hastighet resulterer i en bane som ligger nærmere Didymos og derfor påvirker den større asteroidens fart og bane.
I 2024 blir ESA-sonden Hera sendt opp for å besøke Didymos-systemet igjen og studere skadene fra sammenstøtet i detalj.
Kunnskap skal avgjøre om sonder kan brukes til å dytte asteroider ut av kurs.
Didymos og Dimorphos passerer jorden i en avstand på 5,9 millioner kilometer i 2123, og truer derfor ikke jorden direkte. Men det finnes over 22 000 asteroider som noen ganger kommer faretruende tett på kloden vår.

Jorden er omsvermet av 22 000 farlige asteroider som kan utslette alt fra en by til selve sivilisasjonen.
Allerede i 2022 passerer en asteroide som forekommer på listen over farlige himmellegemer på kollisjonskurs. Heldigvis er risikoen for et sammenstøt med jorden 1/3800 og dermed ikke så mye å bekymre seg for.
Ingen kjente asteroider som er større enn 140 meter i diameter er på kollisjonskurs i de neste 100 årene. Men bare rundt 40 prosent av asteroidene i den størrelsesordenen er, anslår forskerne.
Hvis DART-prosjektet bli en suksess, har astronomene kommet et skritt nærmere et forsvar som kan holde jordens bane fri for hindringer.