Illustration af trojansk asteroide 2020 XL5

Forskere oppdager enda en asteroide i jordens bane

En asteroide deler jordens bane rundt solen, har forskere nettopp bekreftet. Asteroidens spesielle plassering i gravitasjonsfeltet sikrer at den ikke kolliderer med verken oss eller solen.

En asteroide deler jordens bane rundt solen, har forskere nettopp bekreftet. Asteroidens spesielle plassering i gravitasjonsfeltet sikrer at den ikke kolliderer med verken oss eller solen.

NOIRLab/NSF/AURA/J. da Silva/Spaceengine

En asteroide går rundt solen i samme bane som jorden, fastslår forskere i en ny rapport.

Asteroiden befinner seg på et spesielt sted i gravitasjonsfeltet der solens tyngdekraft utlikner jordens, og derfor trekker verken planeten eller solen det – i sammenligning – lille objekt inn til en kollisjon.

Vår nye nabo kan bli en viktig mellomstasjon for ytterligere utforskning av verdensrommet, og den kan fortelle oss mer om starten på solsystemet vårt.

Kilometerstor nabo henger på i årtusener

Asteroiden er en såkalt trojaner – som deler banen til et større himmellegeme rundt solen.

Denne typen asteroider ble oppdaget i banen til Jupiter, som har en klynge av trojanerasteroider både foran og bak seg. De første asteroidene av denne typen ble oppkalt etter figurer fra den trojanske krig, som senere har gitt navn til typen.

Den nye trojaneren, som har fått navnet 2020 XL5, er nesten 1,2 kilometer i diameter og består sannsynligvis av karbon, skriver de spansk forskere i rapporten.

XL5 er bare den andre Jord-trojaneren astronomene har funnet. I 2010 ble den første, 2010 TK7, oppdaget etter tiår med jakt. Astronomene har nemlig kjent til trojanske asteroider lenge – Jupiter har mer enn 11 000, Neptun har 32, Mars 9 og Uranus 1.

Astronomene regner med at det også gjemmer seg flere i jordens bane. Og de blir lettere å finne nå fordi dataene fra XL5 kan vise vei for de profesjonelle stjernekikkerne.

Det skulle også være rike muligheter for å samle inn mer kunnskap om vår nye nabo, for ifølge forskernes utregninger blir den værende i samme bane som jorden de neste 4000 årene.

Blindsone beskytter asteroiden

Vår nye nabo ble først oppdaget i desember 2020, men det er først nå forskerne er sikre på at XL5 faktisk er en jord-trojaner.

Model af lagrange-punkter mellem Jorden og Solen
© NOIRLab/NSF/AURA/J. da Silva/Spaceengine

Lagrange-punkter

Mellom to legemer, der det mindre går i bane rundt det større, er det fem punkter der tyngdekreftene mellom de to setter hverandre i sjakk.

På de fem punktene kan mindre objekter overleve fordi de større objektene ikke trekker dem inn mot seg.

Vår nye trojanerasteroide 2020 XL5 ligger i L4, altså foran jorden i vår felles bane rundt solen.

Mellem jorden og månen er det også fem Lagrange-punkter.

Fordi asteroiden følger samme bane rundt solen som vi gjør, er det vanskelig å observere den. Det krever en spesielt spiss vinkel før XL5 er synlig – som regel i skumringen, når lyset hindrer gode bilder.

Selv om en asteroide på størrelsen med XL5 ville jevne Tokyo med jorden, trenger vi ikke være redde for vår nye nabo.

Trojanske asteroider ligger nemlig på spesielle punkter i banen til større himmellegemer der tyngdekraften fra solen utlikner kraften fra asteroidens nærmere nabo.

Jorden og solen trekker akkurat hardt i XL5 fordi den ligger på et såkalt Lagrange-punkt, og derfor trekker verken vår planet eller solen den lille asteroiden helt inn til seg.

Asteroide kan bli viktig alliert for astronomene

Ekspertene håper at XL5 kan bli en viktig alliert i framtidens romforskning.

Når asteroiden er nærmest jorden, er den fortsatt litt over 11 millioner kilometer fra oss - omtrent 30 ganger så langt unna som Månen.

Det var her, fra observatoriet på toppen av Mauna Kea på Hawaii, 2020 XL5 første gang ble iakttatt.

© Shutterstock

Likevel tror eksperter at det kan bli billigere å besøke den nye naboen enn månen på sikt. Og det kan bane vei for å bruke den som mellomlanding på lengre romferder og potensielt utvinne ressurser fra den.

Ifølge forskerne som står bak rapporten, kan ytterligere studier av XL5 også kaste lys over hvordan trojanske asteroider blir fanget i Lagrange-punktene, og kanskje der de kommer fra.

Forhåpentligvis kan studier av den arten gi oss kunnskap om hvordan solsystemer, planeter, måner og andre himmellegemer blir til.