Astronomer har oppdaget en asteroide som befinner seg nærmere solen enn noen annen asteroide tidligere observert.
I tillegg har forskerne funnet to andre asteroider, og den ene kan en dag treffe jorden.
Det er astronomen Scott Sheppard og teamet hans ved Carnegie Institution for Science i Washington, D.C. som står bak oppdagelsene. Resultatene er offentliggjort i tidsskriftet The Astronomical Journal.
Asteroider tett på solen
De to asteroidene 2021 LJ4 og 2021 PH27 ble observert i fjor, men det er første gang astronomer har fått muligheten for å undersøke banene skikkelig.
De har en diameter på om lag en kilometer og befinner seg i området mellom solen og jorden.
Men det er 2021 PH27 som har fått mest oppmerksomhet siden den beveger seg i en bane omkring 20 millioner kilometer fra solen, noe som er om lag 13 prosent av avstanden mellom solen og jorden.
2021 PH27 har den korteste omløpsperioden av alle asteroidene i solsystemet, og den er derfor den raskeste asteroiden i solsystemet vårt. Den er oppdaget ved hjelp av den kraftige Dark Energy Camera, som har 570 megapiksler. I denne illustrasjonen kan 2021 PH27 observeres øverst til høyre og planeten Merkur under.
Med en gjennomsnittshastighet på 106 km/s og en temperatur på omkring 500°C når den er nærmest solen, kommer den nærmere stjernen vår enn noen annen asteroide tidligere observert – ja faktisk nærmere enn noen andre objekter vi kjenner til.
I tillegg vil 2021 PH27 bevege seg ekstremt tett på Venus i løpet av de neste tusen årene, og den kan til og med kollidere med planeten innen et par millioner av år.
Forskerne fant imidlertid også en ny asteroide, som kalles 2022 AP7, som er mer enn 1,5 kilometer i diameter.
Den går i bane noe lengre unna enn de to andre asteroidene og beveger seg i en bane som strekker seg fra jordens bane og nesten ut til Jupiter.
Når den massive 2022 AP7 passerer jordens bane, befinner den seg på den andre siden av solen, men sakte vil den komme nærmere oss, noe som gjør det mulig at den en dagen treffer jorden.
Scott Sheppard maner imidlertid til ro i et intervju med New Scientist:
«Det vil ta tusenvis, kanskje titusenvis, av år før den sakte har jobbet seg fram til der den vil være synlig på nattehimmelen og kanskje komme helt tett på jorden. Den kommer ikke i nærheten av jorden før om lang tid.»
Kunne måle 10 minutter morgen og kveld
Asteroider som beveger seg i den indre delen av solsystemet vårt i avstanden mellom stjernen vår og jorden, kan være vanskelige å finne siden astronomer må la teleskopene peke mot solen.
Gruppen av asteroider i området mellom solen og jorden kalles Atira- (eller Apohele-) asteroider. Her er dette feltet markert med grønt, mens planetene i det indre solsystemet framgår som Mars (M), Venus (V), Merkur (H) solen (gul) og jorden (E).
Den enorme mengden lys fra solen blender og kan ødelegge teleskopene slik at lysstyrken kan være vanskelig å håndtere. Himmelens lys gjør det derfor vanskelig å observere andre elementer enn de lyseste objektene.
Scott Sheppard og forskergruppen hans fant en måte å komme seg rundt dette problemet på.
Ved å observere i de 10 minuttene om morgenen og kvelden, mens solen var rett under horisonten, fikk de bedre kontroll over lysstyrken i teleskopet.
I tillegg brukte de det såkalte Dark Energy Camera (DEC), som er et spesialbygd kamera installert på Blanco 4m-teleskopet i Chile.
Dark Energy Camera er montert på Blanco 4m-teleskopet. Kamerasamlingen, også støtteburet, er om lag 3,6 meter lang og er festet til den innvendige teleskopringen. Kameraet, uten støttebur og motvekter, veier om lag 4350 kilo.
Teleskopet er spesifikt bygget til å observere det sterke lyset fra solen, mens DEC er bygget til å observere mørk energi.
Fordi kameraet har et bredt synsfelt og en høy følsomhet, særlig ved infrarødt, kunne forskerne lettere få øye på de nye asteroidene.
Astronomene håper å få kartlagt flere av disse asteroidene for å forutsi banene de følger og lære mer om solsystemets historie.
Víctor M. Blanco-teleskopet, også kjent som Blanco 4m, er et 4-meters blendeteleskop plassert ved Cerro Tololo Inter-American Observatory i Chile.