Flere ganger gjennom tidene har jorda blitt kastet ut i en global istid, der ismassene har dekket hele overflaten og gjort den til en såkalt snøballjord.
Det skjedde for eksempel for 2,4 milliarder år siden, etter at nye oksygenproduserende organismer endret atmosfæren slik at den mistet mye av drivhuseffekten.
Oksygenet brøt ned det laget av metan som hadde holdt jorda varm. Men for 2,2 milliarder år siden inntraff en begivenhet som plutselig tinte opp kloden igjen.
Hittil har geologene ment at årsaken var en rekke voldsomme vulkanutbrudd, men nå kommer forskere fra Johnson Space Center i USA med en ny forklaring.
Forskerne har undersøkt mineraler fra et asteroidekrater ved navn Yarrabubba i det sørvestlige Australia.
Geologer daterer verdens eldste krater
Yarrabubba-krateret (rød prikk) ligger i et område i Australia som består av 3 milliarder år gammel jordskorpe (gult). Krateret er nå datert til å være 2,229 milliarder år gammelt. Det er dermed verdens eldste kjente asteroidekrater, og dateringen stemmer med det tidspunktet da en global istid slapp taket på jorda.
Nedslag sendte jorda inn i en ny periode
Mineralene inneholder uran, som med tiden henfaller til bly. Ved å analysere forholdet mellom de to grunnstoffene kunne forskerne derfor bestemme mineralenes alder.
Dateringen viste at krateret ble skapt for 2,229 milliarder år siden. Det stemmer med det tidspunktet da snøballjorda begynte å tine opp, og derfor mener forskerne at nedslaget har vært den utløsende faktoren.
For å undersøke ideen nærmere gjennomførte de beregninger over hva som ville skje hvis en 7 kilometer bred asteroide slo ned i et 2–5 kilometer tykt isdekke.
Asteroidenedslag varmet opp jorda på to måter
Før nedslaget
Solenergi forsvinner fra jorda
Den isdekkede jordkloden reflekterte ut nesten all strålingen fra sola i verdensrommet. Heller ikke atmosfæren kunne holde på varmen fordi drivhuseffekten var veldig svak.
Etter nedslaget
Støv og damp holder på varmen
Asteroidenedslaget dekket isen med støv, som absorberer mer solenergi. Samtidig ble store mengder vanndamp sendt opp i atmosfæren, der den forsterket drivhuseffekten.
Beregningene viste at et slikt nedslag ville spre støv over et område på flere tusen kilometer i diameter og sende 500 milliarder tonn vanndamp høyt opp i atmosfæren.
Begge deler kan ha varmet opp klimaet. Det mørke støvet på overflaten ville holde på mer av varmen fra sola, og vanndampen ville forsterke den svekkede drivhuseffekten.
Asteroidenedslaget kan dermed ha hjulpet jorda inn i en ny tidsalder, som ga livet muligheter for å utvikle seg videre på isfrie landområder og i åpent hav.