Den siste forutsetningen for liv på Saturns måne Enceladus er funnet: grunnstoffet fosfor.
Fosfor er en av grunnsteinene for liv siden den spiller en nøkkelrolle i oppbygningen av DNA og RNA.
Faktisk er det mye som tyder på at fosfor kan finnes på mange iskalde verdener i universet.
Det fortalte en forskergruppe fra japanske og tyske universiteter på høstkonferansen til organisasjonen American Geophysical Union.
Bildet av Saturns ismåne Enceladus tatt av Nasas sonde Cassini i 2015. Denne minimånen er 680 ganger mindre enn jordens måne, og den er trolig dannet for mindre enn 100 millioner år siden – mens det fortsatt var dinosaurer på jorden. Det er under det harde isskallet det gjemmer seg et enormt hav med muligheter for levende organismer.
Molekyler fra månegeysirer
Enceladus er en verden omsluttet av is der det gjemmer det seg et enormt hav av saltvann. Det gjør månen til en av de mest sannsynlige kandidatene for utenomjordisk liv i solsystemet vårt.
Forskere har lenge visst at Enceladus inneholder de fleste av grunnstoffene for liv som vi kjenner det på jorden: karbon, svovel, oksygen, nitrogen og hydrogen.
Om fosfor også er til stede, har imidlertid vært uklart.
Forskergruppen startet derfor med å analysere data fra Nasa-sonden Cassini, som brant opp i Saturns atmosfære i 2017.
En kunstners illustrasjon av Nasas Cassini-sonde, som ble sendt opp 15. oktober 1997 og gikk i bane rundt Saturn 1. juli 2004. Oppdraget var å samle inn data om planeten og ringene den er omgitt av.
I 2005 observerte Cassini geysirer på Enceladus som sprøytet opp damp og iskorn. Det er i denne romcocktailen forskerne har oppdaget organiske molekyler fra Enceladus.
Mer presist samlet Cassini inn partikler fra Saturns E-ring, som inneholder materialer fra geysirene på Enceladus. Det er kjemiske data herfra forskerne har analysert.
Bilde av Enceladus, som går i bane i E-ringen rundt Saturn, tatt av sonden Cassini. Det er i E-ringen Cassini har samlet inn partikler i iskorn som inneholdt fosfor. Det er geysirene på månens sørpol som sprøyter ut materialer fra havet under overflaten.
Fosfor i iskorn
Til forskernes store overraskelse var flere iskorn fra E-ringen beriket med en fosforforbindelse som kalles natriumfosfat.
Teamet kom fram til at et kilo vann fra Enceladus inneholder om lag 1 til 20 millimol (måleenhet for stoffmengder) fosfat. Det er en konsentrasjon som er tusenvis ganger høyere enn i jordens hav.
Her på jorden er stoffet relativt sjeldent siden det raskt reagerer med andre stoffer.
Forskerne mener at fosfat kan oppstå på Enceladus fra reaksjoner mellom havvann og et fosforholdig mineral som kalles apatitt, før det slynges ut i verdensrommet gjennom geysirene.
Illustrasjon av Enceladus. Innerst er månens kjerne av stein, som varmer opp det gigantiske havet som omslutter månen. Ytterst er det et kraftig skall av is. På månens sørpol er det aktive geysirer som sprøyter vann ut i Saturns E-ring.
I tillegg finnes apatitt ofte i bygningsmaterialene for planeter siden de inngår i karbonholdige kondritter. Det er derfor ganske sannsynlig at andre iskalde havverdener kan inneholde apatitter og dermed fosfor.
Om det i praksis er liv på Enceladus, vet vi først når et romfartøy lander der. Det er det planer om i begynnelsen av 2050-årene.
Astronomer mener vulkaner kan fôre livsformer under Jupiter-månens overflate.