Astronomer fra hele verden har lenge undret seg over hvor restene etter supernovaer i vår egen galakse egentlig har blitt av.
En supernova er avslutningen på livet til en stjerne: en gigantisk eksplosjon. Men astronomer har ikke klart å finne restene av dem noe sted i Melkeveien.
Det skulle nemlig være flere tusen rester etter supernovaer i galaksen vår, men hittil er det bare funnet en håndfull.
Supernovarester er en voksende sky av gass og støv. Det kan være vanskelige å observere dem med vanlige romteleskoper.
Tidligere har astronomer bare klart å finne sju supernovarester i galaksen vår.
Den perfekte matchen
Nå har en internasjonal forskergruppe skapt detaljerte bilder av Melkeveien som avslører en rekke supernovarester.
Ved å slå sammen kreftene til to australske superteleskoper har astronomer fra Australia, Italia og Canada klart å finne 28 nye supernovarester, framgår det i en pressemelding..
Det er de to store forskningsprogrammene EMU og PEGASUS som har gått sammen for å finne Melkeveiens supernovaspøkelser.
Til venstre ser vi det rene radiobølgebildet fra ASKAP-teleskopet, der små fragmenter av supernovarester kan skimtes. Til høyre er det lagt til data fra Parkes-radioteleskopet, noe som framhever samlingene av hydrogengass fra supernovaer.
De har satt sammen observasjoner fra to av Australias ledende radioteleskoper, ASKAP-radioteleskopet og Parkes-radioteleskopet, som begge drives av Australias nasjonale vitenskapsorganisasjon, CSIRO.
Mens Hubble-romteleskopet tar bilder i synlig lys og Webb-romteleskopet bruker infrarødt, så fanger de to australske teleskopene opp radiobølger.
ASKAP-teleskopet består av 36 paraboler, hver med en diameter på 12 meter, som til sammen utgjør et areal på rundt 4000 kvadratmeter.
De fungerer i praksis som ett stort teleskop som tar bilder i veldig høy oppløsning, men som ikke i seg selv er så velegnet til å oppdage gasskyer i rommet.
Derfor brukte forskerne Parkes-teleskopet, som med en diameter på 64 meter er blant verdens største.
ASKAP-teleskopet kan fange opp mange radiobølger med sine 36 paraboler og skape bilder med veldig høy oppløsning. Parkes-teleskopet kan med sin veldig vide parabol derimot fange opp konsentrerte radiobølger og vise fram detaljer som ASKAP-teleskopet ikke kan se.
Til sammen utgjør de et superteleskop.
Her ser vi noen av de 36 radioteleskopene som til sammen utgjør ASKAP-teleskopet. De har et samlet areal på 4000 kvadratmeter og kan i fellesskap ta ekstremt detaljerte bilder av himmelrommet.
Radiobølger avslører hydrogengass
Den nye bildekombinasjonen viser til sammen en mengde skyer og tåker. De er forbundet av hydrogengass som fyller rommet mellom galaksene.
Radiobølger kan nemlig fange opp større mengder hydrogengass som ikke er synlige for andre typer romteleskoper.
Derfor kan man se disse varme gassboblene av supernovarester som befinner seg mellom de døende stjernene, og som påvirker hvor det oppstår nye stjerner.
I det lille utsnittet av himmelen der teleskopene har fanget opp radiobølger, som bare utgjør omkring én prosent av Melkeveien, har astronomene oppdaget 28 nye supernovarester.
Det nye bildet er bare begynnelsen på en større jakt på supernovarester. Bare i Melkeveien finnes det trolig 1500 til. Restene kan på sikt lære oss mer om vår egen galakse og hvordan den har oppstått og utviklet seg.