Starlink: Sådan ser du satellitterne fra Danmark

Om Starlink

Siden mai 2019 har den private romfartsbedriften SpaceX lagt over 400 satellitter til jordens kretsløpsbaner – og tallet stiger måned for måned.

Nanosatellittene går under navnet Starlink og har til formål å innhylle kloden i et nettverk som kan sikre lynraskt, trådløst internett overalt.

Som en sidegevinst skaper oppsendelsene et spektakulært syn når satellittene krysser nattehimmelen som perler på en snor.

Følg oppsendelsen av 60 Starlink-satellitter i april 2020:

Starlink er et funklende satellitt-tog

Perlerekkene av satellitter er lettest å få øye på i ukene etter oppskytingen, da de ved hjelp av ion-motorer hever kretsløpet sitt til 380 kilometer over jorden – den såkalte parkingen orbit – til operasjonshøyden 550 kilometer over jorden. Da er det mye vanskeligere å få øye på dem.

Satellittogene får kritikk for å spolere astronomiske observasjoner, men kommende satellitter blir kledt med et belegg som ifølge en studie minimerer gjenskinnet.

Starlink lyser opp i nattehimmelen fordi satellittenes solpaneler reflekterer solens stråler.

SpaceX

SpaceX planlegger å sende opp 12.000-42.000 Starlink-satellitter i alt, men bare et par hundre av dem vil være synlige på nattehimmelen med det blotte øye på ethvert gitt tidspunkt.

Fra den nordlige halvkulen vil satellittene typisk vise seg på himmelen i baner fra vest mot øst. En lang rekke faktorer kan imidlertid skjule dem – for eksempel skyer og solens plassering i forhold til satellittene.

Starlink-satellitter fordobler internett-hastighet

Romfartsfirmaet SpaceX vil sende opp tusenvis av Starlink-satellitter, som skal gå i bane rundt jorden i om lag 300–1300 kilometers høyde. Sammen danner de et finmasket nett, slik at hver satellitt kan motta data fra jorden, omkode data til lyskoder og sende dem som laserpulser fra satellitt til satellitt. Dermed kan data bevege seg fritt med lysets hastighet i vakuum. Derfor kan filer reise dobbelt så raskt som de kan via de kablene vi bruker på jorden i dag.

1. Bølger sendes opp

En antenne i San Francisco sender data omkodet til radiobølger opp til en satellitt som omkoder bølgene til lyspulser, som sendes til neste satellitt. Teknologien kan sammenlignes med morsekode. Hver puls av lys er bare en kode for en databit.

2. Laser videresender

Fire laserlenker går fra hver Starlink-satellitt til dem som er foran, bak og i de parallelle nabobanene. Lenken til naboene er forskjøvet i stedet for å gå 90 grader til sidene for å oppnå mer direkte dataruter mellom øst og vest, da det forventes mye datatrafikk.

3. Algoritme viser vei

Flere ganger i sekundet gjennomfører satellittene nye utregninger. De bruker en algoritme som for hver Starlink-satellitt finner den raskeste ruten mot reisemålet via satellittene omkring den. Dermed når data fram til London på 46 millisekunder.

Guide til Starlink

Slik ser du Starlink i Norge

Det er bare i begynnelsen satellittene følger hverandre. På sikt driver de lenger fra hverandre og styres i ulike retninger, men bruddstykker kan fortsatt spottes som kjeder som passerer samme område av himmelen med få minutters mellomrom.

Satellittene ligger som perler på en snor:

Under kan du se når det neste gang er gode sjanser for å se et satellitt-tog, hvis skydekket og de lokale lysforholdene tillater det.

Satellittene fra Starlink-oppskytingene 4, 5 og 6 kan man se på nattehimmelen mellom mai og august 2020. Observasjonsguiden under tar utgangspunkt i Oslo – men få en lenke til en guide fra nettopp din geografiske plassering nederst i artikkelen.

Oppdatert data om satellittenes synlighet og plassering på nattehimmelen – med utgangspunkt i din geografiske plassering i Norge – kan for eksempel finnes hos satellittrackersitet heavens-above.com.

En Google-ingeniør har dessuten programmert satellittenes presise plassering de kommende dagene i Google Street View.

Starlink: Slik ser du satellittene fra Norge